Kennel Moontorg

Først vil jeg si at det er et veldig stort spenn mellom det å ikke like å bli forlatt, innfinne seg med å måtte kjede seg/sove noen timer alene og det å ha separasjonsangst.

Det er mange hunder som «oppdrar» eieren sin til å tenke og tro at hunden har seperasjonsangst. Den står og bjeffer/hyler til du simpelt hen tenker at nei, dette går ikke og går tilbake til hunden. 1-0 til hunden altså i første runde. Her er det fort gjort å gå i fella og hunden har full kontroll på deg og du utvikler noe som på sikt blir et stort problem.

Det er klart du skal trene fra første stund på å være hjemme alene. Men noen tenker på forhånd at dette fort kan bli et problem og når tankesettet er innstilt på problemer – så kan det fort bli et reelt problem. Vi kaver kanskje litt mye rundt dette og det blir ikke en naturlig flyt og en helt naturlig ting å bli forlatt.

Seperasjonsangst hos hund er ille. Da går rullgardinen ned og tapet, lister, dører, gulv, det som kan ødelegges blir ødelagt. Hunden er ekstremt stresset og lider, er desperat. Avføring kan forekomme og synet som møter en hjemme er sjokkerende. Det er vondt og slitsomt for hunden og jeg unner ingen hunder og hundeeiere å ha det sånn.

Spanielen er en rase som ønsker og søker nærhet, den er intim og vil gjerne ligge inntil deg, være der du er – enten det er på badet, soverommet eller stua. Hovedinnstillingen til hunden er å være der menneskene sine er og ikke gå glipp av så mye som et toalettbesøk. Om hunden ikke får ro, lærer å sove alene og alltid er rundt deg. Da er det kanskje ikke så rart at den blir fortvilet, forvirret når døra lukkes foran den. Det er muligens en litt lenger tilvendingsvei å gå med en spaniel. Noe som må trenes i flere etapper og derfor tar litt lenger tid – en med en rase som ikke har samme behov for nærhet.

Behovet for å være nære eier kombinert med engstelighet, da tenker jeg du fort kan få problemer. Det sier seg selv. Du er hundens trygghet og støtte. Når du da drar, forsvinner det som gjør at hunden føler seg trygg og ivaretatt.

Årsakene kan være flere til at det er utfordrende og vanskelig til å få hunden til å lære og akseptere å være hjemme alene.

• Det har mye å si hva hunden har med seg i vuggegave (arv).
• Det har mye å si hva hunden har i ryggsekken når den drar fra oppdretter (miljø).
• Det har mye å si hvordan du trener på å være hjemme alene.
• Din innstilling til det.

Det finnes veldig mye god informasjon om hvordan du på en god og effektiv måte kan trene på dette. Jeg er alltid disponibel for mine valpekjøpere for veiledning.

Kontakt og samarbeid er en forutsetning for all trening med hund. Derfor er det så viktig at vi vektlegger dette på et tidlig stadiet og trener både oss selv og hunden i lek.

Det er deg og hunden

Ikke alle hunder er i utgangspunktet like lekne,  eller har mye jakt i seg – noe som vi spiller på når vi leker med hunden vår. Men de aller fleste hunder kan lære å leke, leke med sin eier. Å kunne leke sammen med hunden sin med andre hunder og forstyrrelser tilstede, er en av de viktigste tingene vi trener på med våre valper og unghunder.

Uansett hundesport eller aktivitet – uansett om du ikke har store tanker om å trene mot spesielle formål, er samarbeid hund fører en nøkkel for å oppnå et godt samspill med hunden.

Om du er hundeeier som har hund for selskap og turfølge, er det allikevel momenter i hverdagen som krever at du og hunden kan opptre sammen som et team.

Du og hunden må da kunne spille på lag og være samstemt og enige. Om kommunikasjonen mellom dere er god, vil det være lettere å «nå inn» hos din firbente venn.

Målsetningen er: Det er deg og meg, som skal jobbe sammen.

Mange synes det er vanskelig å leke med hunden sin. Den synes ikke det er noe gøy er ofte begrunnelsen. Nei vel, men hvem er det egentlig som ikke synes det er gøy….?

Som sakt så må noen ganger lekelyst trenes og bygges opp i hunden. Likedan hos hundeeieren. Om leken er tam og lite engasjerende, da synes nok hunden andre ting er mer spennende.

By på deg selv – vær aktiv

Å lære seg å leke er aller vanskeligst for hundeeier. Å by på seg selv, tørre bevege seg og løpe. Ikke minst bruke stemmen og skape engasjement hos hunden. Vi må klare å utfolde oss såpass at hunden får øyene opp for oss og når den synes vi begynner å bli interessant – da er vi på rett veg.

Leksutvikling starter som alt annet i stille rolige og trygge omgivelser. Leker med snor i er å foretrekke, da vi kan kontrollere leken og holde hunden nære oss. Samtidig kan vi holde hunden i slakt bånd.

Den vil da ikke få anledning til å stikke av med leken, som er en naturlig ting for mange hunder å gjøre. Men du få mulighet til å kunne bytte med en godbit, eller annen leke.

Hunder er forskjellige

Hvordan vi skal leke med hundene er individuelt. Hunder som har lav intensitet og lite engasjement krever absolutt mest. Disse eiere har den lengste vegen og gå i treningen og det krever øvelse.

Øvelse i å finne ut hva som trigger hunden og øvelse i bevegelse av leken. Intensiteten bør være stor hos hundeeier og øktene korte i starten. Kanskje bare et par minutter.

Noen hunder trenger mestring i å føle de vinner noe, andre trenger å trene opp jaktleken. Noen trenger rett å slett å lære at mennesket sitt er gøy.

Min hund vil ikke leke med meg

Tilbake til den hunden som ikke er særlig leken sammen med sin eier, det synes den er kjedelig. MEN, den liker å løpe etter pinner.

Hva er å løpe etter en pinne? Jo, det er jaktlysten som blir utløst. Det utløser forfølgelsen og ofte finner hunden pinnen og tygger den i stykker. Det er lek, men en litt dum måte å leke på – fordi den kan skape konflikt mellom hund og eier. Hunden ser på pinnen som sin og eieren finner bare en ny. Dette går jo ikke om det hadde vært en ball, så mange baller har du ikke. Hunden kan også utvikle eierskap til pinnen sin og det ønsker vi heller ikke. Hunden kan også bli veldig stresset av denne ensidige leken. Et begrep er «pinnegal»

Uansett da, så har vi noe å spille på hos denne hunden som ikke liker leke, den har jaktlyst og det skal vi benytte oss av på en kontrollert måte.

Byttelek

Bytte lek er et perfekt sted å starte. om du har drakamp med hunden skal du hele tiden bytte med noe. Enten en annen leke eller en godbit. Om jeg får den, så får du denne. Sånn skal du holde på til hunden har skjønt at det lønner seg å bytte. Nøkkelen er å være konsekvent, det kan dra ut i starten. Om du aldri belønner før leken ligger i din hånd, vil polletten for å oppnå suksess ramle ned hos hunden og den vil forstå hva du mener.

Det er også de som bare tar fra hunden, uten og bytte – da føler hunden den taper og vil nødig gi bort det den har, dersom det bare forsvinner og det ikke kommer noen form for betaling.

Om du har hunden i bånd vil du kunne la den vinne leken uten at hunden forsvinner. Du vil også kunne bytte den til deg.

Stemmebruk en viktig belønnings faktor

Stemmebruk er viktig. En god ros stemme som hunden vet betyr «gode greier» er undervurdert. Jeg har selv stått i skogen med en annen hundefører uten hund og trent på å bruke stemmen. Få frem godlyden. Den behøver ikke være noe spesielt, men den bør være annerledes en det daglige pjattet, å skille seg litt ut – så hunden lærer seg hva den betyr. Du kan tro det føles dumt, men stemmen vår er et av våre aller viktigste verktøy.

Klikker kan være et kjempenyttig verktøy. Jeg bruker det selv en hel del, mest for å time belønninger. Men like viktig er det at jeg kan bruke stemmen min på samme måte, som om det var en klikker. Mange velger ut klikkelyd og lager den selv fordi de alltid glemmer klikkeren. Forskjellen er at klikkeren lager eksakt lik lyd hver gang. Om du sier bra til hunden uten å mene det, så hører hunden det. Det skjer ikke med klikkeren – den er lik.

I dagens hundetrener samfunn har det i mange år vært stort fokus på belønning og positive treningsmetoder. Fuglehund miljø har kommet sterkt på banen de også, når det gjelder positiv trening av hund. Heldigvis!

Læring på kryss av raser og miljø

Når du leser fantastiske resultater i fuglehundmiljø som er oppnådd med positiv forsterkning er det moro.

Det vi ser og kan lese – er at de som oppnår å komme langt, har like mye å tilby hunden – som hunden selv opplever å få i skogen.   De har et grenseløst godt samarbeid og mye å spille på i form av belønning/forsterkning.

I brukshund miljø har dette vært mye mer utbredt og selvfølgelig i mye lengre tid. Der har viktigheten av lek og samarbeid hatt stort fokus i mange år. Jeg ser på mitt hundehold i dag og er veldig glad jeg har den bakgrunnen jeg har. Den har gått parallelt med utviklingen av positiv trening av hund og den utviklingen som har vært og fortsatt er.

Vi kan dra så mye nytte av hverandre på kryss av raser, hundesport  eller jakt. Det å kunne trene på tvers av bruksområder og raser vil tilføre en masse god kunnskap.

Å tro at man må finne eksperthjelp av mennesker med samme rase eller bruksområde er svært snevert. Det er klart at om du skal utdanne en hund innenfor et felt, oppsøker du grupper som driver med dette. Men samarbeid, leksutvikling og de fundamentale grunnferdigheter er ganske lik og noen grupper er bedre på dette en andre.

Vi må lære av hverandre

Personlig så ser jeg på brukshundfolket som de beste i verden når det gjelder veldig mye. Hva er det de gjør som ikke jeg med en min welsh kan gjøre….? Svaret er at jeg kan gjøre akkurat det samme!

Jeg har nevnt det før, i en annen artikkel jeg har skrevet om forskjellen på å jobbe med en jakthund versa en brukshund.  Jakthunden har en nedarvet adferd mot å jakte. Det gjør den mer utfordrende å trene nært fører. Derfor synes jeg det er så viktig å legge fokus på disse tingene og det helt fra valpen kommer i hus. Ha stort fokus på lek og samarbeid. Samle på verktøy som kan brukes i trening. Uansett mål og ambisjoner du har med din hund, så er samarbeid det aller første som må på plass. Det legger grunnmur for all videre trening uansett i hvilken retning du ønsker gå.

Intensitet i leken

I høst var jeg på et foredrag med Siv Svendsen. En engasjerende og kjempeflink foredragsholder og ikke minst flink hundetrener. (Du kan følge henne på insta.) Hun tok for seg viktigheten av å ha en godt utrustet verktøykasse. Hun hadde med seg et lite utvalg av leker som bestod av to fulle Ikea bagger. I tillegg hadde hun selvfølgelig også godbiter. Med så mye forskjellig å velge mellom for en hund, kan selv den kresne finne sin favoritt. Det er ikke alle som synes like godt om det samme, så man kan forske litt på hva som passer din hund best.

Samtidig tenker jeg at selve lekesaken ikke er helt avgjørende, men mennesket bak. Et par utslitte sokker med en knute og et tau i kan gjøre uendelig lykke og fremskaffe mye lek og glede for en hund. Eller en tom flaske i et hylster av stoff som bråker når den blir tygd på. Det skal ikke være nødvendig å kjøpe seg blakk på hundeleker, det er det enkleste i verden å lage.

På foredraget ble det illustrert i praksis lek med hund. Hvordan du best mulig får din hund interessert og ønsker å oppnå det du har. Hvordan du kan belønne med godbit på mange forskjellige måter – som å få opp intensitet og få ned intensitet. Det ble vist film der belønning faktoren var for lav og hunden lett mistet fokus på oppgaven. Så ble det vist samme hunden hvor belønning faktoren var tatt vesentlig opp og hunden lukket ute alle distraksjoner og jobbet som en klokke. Det illustrerte veldig godt hva god nok motivasjon for en hund kan gjøre. Hadde du sett filmene hver for seg, ville du ikke tro det var samme ekvipasje i begge seansene.

Et foredrag eller kurs med Siv Svendsen kan jeg anbefale på det varmeste.

Så til sist vil jeg nevne

Lek tygging, hardt grep – vi tenker på hvordan skal det gå med apporten.

Det er forskjell på lek og arbeid. Etter hvert er det leken en hund oppnår for å ha levert et godt stykke jobb. Jeg har aldri vært redd for å la min hund henge i biteskinnet eller tygge hardhendt på en leke.  Jeg vil at min hund skal vite forskjell på lek og arbeid.

På videoen ser du Lumen i lek, du trenger ikke leke som oss, men her ser du en hund som er svært engasjert og som er stolt over sin seier. Samtidig som hun villig bytter biteleken fra seg mot en godbit. 

På denne videoen ser du hvordan jeg leker inn fløytesignaler med balllek og igjen bytter ball mot godbit.

Uansett gammel eller ung, det er aldri for sent å leke.

Lykke til.

På veg hjem

8 uker er et naturlig tidspunkt å dra fra mor og søsken for å legge ut på livets spennende reise. Valpen er da så godt utrustet at den er klar for endring, nye impulser og en ny fase med pregning står for tur. Valpen knytter seg fort til sin(e) nye mennesker og du vil nå være valpens trygge og støttende person. Allerede på veg hjem knyttes slikt et bånd mellom menneske og hund. Derfor er et fang med nærhet og trygghet og anbefale på tur hjem.

Har du lang veg vil luftestopp, tilbud om vann og mat være nødvendig. Ha alltid valpen i kobbel når du lufter. Noen ganger kan det være riktig skummelt å skulle gå på do i utkjente omgivelser, så finn et sted med lite trafikk og støy. Ha også hundepose tilgjengelig.

De aller fleste valper slår seg godt til ro i bil på veg hjem. Litt piping og urolighet i starten må man regne med, men deretter sover de fleste seg gjennom det meste av turen. Så lenge valpen er rolig så er det bare å kjøre.

Sitt nye hjem

Når du kommer hjem er antagelig valpen ganske våken. Den har kanskje sovet lenge i bil. Da vil det være naturlig at den kan få mulighet til å sjekke ut sine nye omgivelser. Det bruker ikke ta så lange tiden før valpen viser at den begynner å bli varm i trøya.

Natten kommer

Du har allerede kanskje en bestemt plass i huset du ønsker valpen skal kunne sove og ha som sitt liggested. Det er flott. Har du en plan om at valpen skal sove der om natten fra starten, bør du sove sammen med den. Lage deg egen seng ved siden. Så nært at du kan strekke bort en hånd om valpen blir urolig.

Valper sover mye, de har også lengre hviler og flere små powernapper i løpet av et døgn. Valper har større blære en hva vi tror og kan fint sove mellom 4 – 6 timer uten og måtte ut dersom de er godt luftet. Derfor er det lurt å vise din tilstedeværelse – for det kan være ensomhetsfølelsen som gjør at den våkner og blir urolig. Om du ikke får roet valpen med å være tilstede, bør du lufte den.

Et annet alternativ er å ha valpen ved siden av sin egen seng. Da vil du også være nær og ha mulighet for å gi den trygghet når den trenger det. Du vil også forstå om den må ut. Du kan bruke en hundeseng eller et bur, som du siden flytter dit du ønsker den skal sove – etter hvert som den blir eldre og mestrer å sove alene. En hund som sover alene om natten har også større forutsetninger for å mestre hjemme alene trening bedre om dagen.  Jeg vil si at når hunden er rundt fire mnd. er tiden inne for å sove alene, men det kan variere.

De første dagene

Det er mange nye inntrykk en valp skal ta inn. La valpen få tid til dette. La den sjekke ut huset, hagen og bli godt kjent.

Nye leker skal lekes med, nye mennesker skal hilses på. Det kan være slitsomt, og når valpen sover – la den sove i fred! Det skal være en regel alle i huset må følge.

Valpen blir et monster

Når valpen har blitt husvarm viser den seg fort fra en annen side, den biter, leker og herjer rundt. Benytt deg av energien og flytt ned på gulvet til valpen. Lek med den, men vær bevisst hvordan dere leker. Lek kontrollert. Ikke haus eller stress valpen opp. Men ha forsiktig drakamp og byttelek.  (Leke mot leke, eller leke mot godbit) For å få den, må du gi meg den. Noe som gjør leken spennende, som gjør leken konstruktiv og som du vil ha igjen for senere – i for eksempel apportering eller ting hunden får tak i, som du ikke ønsker den skal ha.

Overtrøtte valper blir fort til et monster. Valper som i likhet med barn kan bli overtrøtte. Når dette skjer vil jeg anbefale å kneppe på et bånd, sette seg rolig ned og overse valpen. Den vil etter noen protester roe seg og legge seg. Belønn allerede i starten riktig og ønsket adferd.

Når du sitter der med en overtrøtt valp, reflekter over hva som gjorde den overstimulert og ble overtrøtt. Det ble litt for mye for valpen denne gangen, ta ned aktiviteten.

Våkne valper må hyppig på do. En regel er å lufte direkte etter søvn, lek og mat. Samtidig må du en periode ha øyne i nakken og følge godt med på små signaler. En hund som må på do beveger seg litt raskt, går i ring før den «rigger» seg. Dette vil du kunne se om du er observant. Da vil du rekke å bære valpen ut før det skjer uhell inne.

For hvert dobesøk ute av det ene eller andre slaget, så følger det ros under (ikke etter) gjøremålet. Selv hvor tåpelig du måtte føle deg, er det en høydare hver gang det skjer ute. En iherdig valpe eier, vil klare å få valpen renslig innen den er 4 mnd.

Foring

Hos oppdretter er det konkurranse i matfatet. Den som somler og spiser sent får minst. Et moment som forsvinner når valpen flytter ut.

Valper er forskjellige, noen storspisere andre småspist. Det er ofte de småspiste valpene som skaper størst uro hos eiere.

Du har fått beskjed om at valpen skal ha mat fire ganger om dagen og du skal fortsette med dette en periode. Det kan være frustrerende å ha en hund som er småspist.

 Valpen spiser lite av det som blir tilbys, kanskje ingen ting av et måltid. Start med å ta bort et måltid. Gi litt mindre mat også. Husk at anvisningen på forsekk er en indikasjon og ikke fasit. Det er bare din valp som vet hva som er passe.

Om valpen går bort fra maten, ta den bort å ikke tilby valpen mat før neste måltid.  Mer om foring i neste avsnitt.

Trening

Allerede noen dager etter valpen er i hus kan du starte treningen ved å belønne riktig adferd og adferd den tilbyr. F.eks. du holder på å lære den navnet sitt ved å si det og oppnår kontakt, vi belønner.

Dette er også med i forings tabellen til hunden. Mål opp et måltid og bruk det som godbiter i belønningene dine.

Hos valper med god appetitt bør det absolutt tas høyde for, da valpen fort kan bli overvektig dersom du ikke husker på at valpen kanskje har spist et helt måltid i form av bare belønning. Da må du huske å redusere måltidene.

Husk det videre i trening av hunden – at all form for godbit,  brukt som belønning er også mat.

Aktivitet 1

En liten valp skal ikke gå så lange turene i starten. Lek og utfoldelse på valpens premisser er bra og er med på å styrke muskulatur og skjelett. Små utflukter i form av miljøtrening er bra. Nye inntrykk og omgivelser vil være med på å gjøre valpen sliten i seg selv. Frem til valpen er 16 uker skal du legge ned en god jobb i at valpen får oppleve nye miljø og omgivelser. Treffe andre hunder og mennesker. Sosialisering og pregningsperiode er en viktig tid, som skal gjøre hunden trygg og fortrolig i møte med andre mennesker, hunder og nye miljø.

Velg ut noen hundevenner til din valp som du ønsker den skal bli kjent med. Valp og voksen. Spør folk om de vil hilse på hunden din og gi den en godbit.

Det du imidlertid bør unngå er sosialiseringstreff – hvor hunder møtes og slippes løs og herjer rundt uten mål og mening. Du oppnår at valpen får skyhøye forventninger til dette og det blir vanskeligere å få kontakt hund og eier. Det skapes også uheldig stress i valpen. Jeg mener ikke du ikke skal slippe hunden løs, men at du har hundevenner du møter en gang i blant, gjerne valper på egen alder og trygge gode voksne hunder.

Legg mye fokus på lek og samarbeid mellom hund og fører. Det er tross alt dere to som skal ha god kontakt.

Lær deg og øv på å leke med valpen. By på deg selv og ikke vær redd for å rose med stemmen. Alle hundeførere må tørre ta frem klovnen i seg og by på seg selv ovenfor hunden sin. Det vil du få godt betalt for i form av god kontakt.

Pass på valpen din, ved at den ikke får dårlige og ubehagelige opplevelser med andre hunder. Det fester seg og kan i verste fall sitte i hunden resten av livet.

Kurs er alltid å anbefale. Det er mye god kunnskap i lokale klubber.  Et naturlig sted å starte er valpekurs. Der vil du få tips og veiledning til hvordan trene valpen og hva som er viktig på det stadiet du er.

Oppdretter vil veilede og hjelpe så langt en evner. Men noen ganger kan det oppstå situasjoner som er nyttig å se – for å kunne gi god hjelp. Da kan et nettverk i den lokale klubben være god å ha.

Den jobben du legger ned i hundens første leveår,  får du igjen for – i resten av hundens liv.

Aktivitet 2

De fleste hundefolk av sporty raser er aktive mennesker og kan nesten ikke vente med å komme seg på tur eller til fjells.

Å dra til fjells med en liten valp er bare sundt. Valpen har menneskene sine som sin trygghet og miljøendring er bare bra.

Om du ønsker å gå på tur å ha med valpen, så ta med en egnet sekk hvor du kan bære valpen når den trenger det. Husk å ta med mat og drikke til din firbente venn også.

Et spørsmål som mange har, er; Hvor langt kan valpen gå. Fra valpen er 3 – 4 mnd kan du begynne å gå litt turer. Ved 4 – 5 mnd kan den fint være med på fem seks km. fra 6 – 8 mnd kan du strekke turen til en mil og fra 12 mnd er det bare å gå. Et svar på generelt grunnlag da valpens kondisjon og fysikk  har mye å si.

En svært effektiv og god måte å få ut energi på er mental trening. Søksøvelser. Her må hunden bruke nesen i stor grad. Det kan være så enkelt som et godbit søk. At valpen får servert et av måltidene strødd utover gressplenen og må søke opp en og en forkule.

Aktiviteter som ski, sykkel og snørekjøring så stiller det seg annerledes. Du bør ikke belaste unghunden din for mye i trekk, før den er fylt året. Små turer for å trene er ok fra 6 – 7 mnd alder. Det samme gjelder sykkel. Men kun korte turer uten noe særlig belastning.

Kløv kan tilvendes uten vekt fra 1 års alder. Krøll avispapir som fyll for å få volum i veskene. Fra 1,5 år kan lett vekt trenes på, slik at du har en god kløvhund fra 2 års alder.

Et annet spørsmål er; Kan valpen gå i trapper? Mitt svar er ja, når valpen selv går trappen – så kan den det.

Hjemme alene trening

Å være hjemme alene må trenes på.  Du bør starte treningen tidlig, allerede når valpen du nylig har fått i hus sover kan du bevege deg ut og inn av rommet. Om valpen sover uforstyrret la den bare være i fred. Gløtter den på øya, kan du klappe og gi en bekreftelse på at du gjorde helt rett.

For Welshen er det helt naturlig å følge menneskene sine fra rom til rom. Derfor strider det mot dens natur og bli forlatt. Noe av forklaringen på hvorfor welsh eiere strever litt mer med disse tingene er fordi den er hva vi kaller en bårrelåshund eller skygge.

Men de aller fleste welsh kan lære seg å være alene. Vi må bare huske å jobbe med disse tingene fra start. Begynne i det små og være tålmodige. Vi starter med å gå ut i et annet rom, lukke døren, for så å gå tilbake. Gå fra hunden, gå en runde rundt huset for så å gå tilbake. Slik jobber vi sakte men sikket, for å trygge hunden i at vi kommer alltid tilbake. Ikke lag noe stort nummer av at du kommer tilbake. Lat som dette er det mest naturlige som finnes. Ingen stor jubel i vente for hunden altså.

Den dagen du er i butikken og hunden har vært 20 min alene hjemme og det har gått bra, jubler du inni deg. Bruk tid på hvert steg du tar. Det vi ofte gjør feil er å gå for fort frem. Da vil du mislykkes og blir satt tilbake i treningen i stedet for å mestre.  

Tannfelling

Ved fire mnd alder starter tannfellig. Følg i denne tiden med på valpens tenner og se at hjørnetennene detter ut. Om de nye hjørnetennene kommer uten at melketennene har falt ut, bør du oppsøke veterinær. Noen ganger er det nødvendig å få litt hjelp, slik at de nye tennene kommer riktig opp. Når tannfellings perioden står på som verst er det lurt og ikke trene øvelser som inneholder griping. Tannkjøttet kan være sårt og ømt. Noen reagerer litt, mens andre ikke. Vær forsiktig med dragkamp da melketenner kan brekke og roten blir sittende igjen.

Dyrlege besøk

Valpen er vaksinert ved henting. Da har den fått sin 8 ukers vaksine. Vaksinasjonsprogrammet skal gjentas ved 12 og 16 ukers alder. Deretter går det frem til hunden er et år før neste vaksinering. På helsekontrollene blir valpen veid, hud, pels, øyne, øre sjekket og de vil lytte på hjertet.

Har du spørsmål om foring, valpens vekt eller andre ting, er det lurt å benytte muligheten hos veterinær når du er der.

Klipp og pelsstell

Welsh springer spaniel krever klipp og pelsstell. Som voksen bør den børstes jevnlig og klippes ca 6 ganger i året, mer om du skal på utstilling.

Det viktigste er å holde pelsen nede/kort inni ørene og jevnlig klipp av potene. Klipp på innsiden av ørene vil sørge for at det kommer luft inn i øregangen, holde pelsen ren og tørr. Dette forebygger at det blir varmt og fuktig noe som kan gi grobunn for infeksjoner og sopp. Det samme gjeller potene. Ved klipp av potene vil den heller ikke dra med seg så mye søle inn på ruskete dager.

Håndtering av valpen

Tidlig starter treningen på å bli håndtert. Valpen / Unghunden og senere den voksne hunden må takle å bli klippet klør på, bli børstet og klippet. Hos veterinær må den kunne stå/sitte/ ligge stille. Den må la seg ta og klemme på og undersøkes.

Alt dette skal du øve på. Det starter i det små, hvor hunden slapper av og du klemmer forsiktig på poter og pirker på klør. Etter hvert kan du ha valpen på et bord (pass på at den ikke sklir). Venne den til å stå stille der mens du går over hunden. Gjerne børste å gre. Tilvenn valpen lyden av maskin. Har du ikke klippemaskin, bruk en barbermaskin el lignende.

Vær varsom når du klipper klør, for ikke å klippe nerven i kloen. Dette er den vanligste årsaken til at hunder får vegring og stritter imot kloklipp. Å komme borti nerven som er i kloen er svært vondt. Om du er usikker, få hjelp av en som har erfaring eller veterinær de første gangene.

Samtidig som valpen vokser må du øve mye på håndtering. Det kan trenes på flere måter og pass på å skaff deg tidlig kunnskap og gode bøker om trening av hund.

Øvelser

Vi starter med å lære valpen hva den heter. Nå trener du på to ting samtidig, du lærer valpen navnet sitt, samtidig øver du på innkalling.

Tenk igjennom hvilke ord du ønsker bruke i øvelser du vil trene på. Hunder kan ikke ord, men de kan lære seg lyden og hva du vil den skal bety. Velg de samme ordene for hver øvelse og vær det bevisst innad i familien. Om mor sier kom og far sier hit og ungene sier: du må komme her, så blir det svært forvirrende å være valp/hund.

Et annet eksempel på forvirring hos hunden er når den er blitt litt eldre og kanskje du har lært den å hoppe. Du har vært på kurs og trent hopp.

Så kommer det besøk hjem til deg og hunden hopper for å hilse. Du sier ikke hopp. Hva hører hunden din? Den hører hopp, hopp, hopp, det har den lært og vet hva er. Den har ikke lært ordet IKKE. Skjønner du hva jeg mener…..?

Kanskje vi bør velge bort ikke hopp, mest av alt trene på å hilse pent, men om hunden hopper, så kanskje vi bare sier Nei i stedet for – ikke hopp.

Jeg mener vi alle bør ha et stopp ord. Et stopp ord skal ikke være negativt, tvert i mot, skal det læres inn på en positiv måte.

Noen ganger hender det at vi må stoppe/hindre hunden i noe. Da kan et stopp ord være godt å ha trent inn. Et stopp ord, kan være hva som helst. Det gjelder også for alle andre øvelser vi lærer hunden vår. Om du sier agurk hver gang hunden setter seg, betyr agurk sitt for hunden. Håper du skjønner.

Naturlig ord å velge som stopp ord er: stopp, nei, slutt eller ikke. Men hva som helst duger, bare du er konsekvent og bruker samme ord hver gang. Et stopp ord kan enkelt læres inn ved omvendt lokking. Her tilbyr hunden riktig adferd og du kan legge på kommando etter hvert.

Å være konsekvent i hundetrening er selve nøkkelen.

Eks: Tre ganger er det lov å gå i sofaen å legge seg, to ganger er det ikke lov.

Hva tror du hunden selv tror. Den tror det er lov. Fordi det har vært overvekt av lov å ligge i sofaen.

Slik er det hele veien i hundens liv. Det er plusser (vellykket trening) og minuser (mislykket trening). Når plussene er i overtall går det riktig veg, og læringskurven går oppover. Så pass på at du lykkes flere ganger en mislykkes, da vil du oppnå resultater.

Lykke til med din nye bestevenn!

Her kommer noen ord og en oppfordring om at jeg ønsker enda flere ut på treningsbanen eller  i jakttrening med sine hunder. I målrettet trening av hund, knyttes  både synlige og usynlige bånd og det oppstår en kontakt du ellers ikke får. Du får en ny forståelse av hundens behov. Du lærer mye om hundens språk, som å kunne «lese» den og forstå den i forskjellige situasjoner. I hele mitt voksende liv  har jeg vært aktiv med hund. Jeg var frem til 2016 det vi kaller ei brukshund – dame. Med mine Schæfere trente jeg og konkurrerte mye. Da jeg gikk over til Welsh springer spaniel, forstod  jeg den store forskjellen på å trene en jakthund kontra en brukshund.

Ordforklaring: NBF – Norsk Brukshundsports Forbund LP – Lydighets Prøver NRH – Norske Rednings Hunder

Trenings dagbok – et nyttig verktøy

Hvem skulle tro at jeg skulle skrive et blogginnlegg igjen. Jeg blogget for en del år tilbake da jeg drev å konkurrerte med mine Schæfere, omtrent daglig skrev jeg treningsblogg. Det var til inspirasjon for meg selv – det la et lite press på meg selv – om å ha progresjon i treningen min og forhåpentligvis var det til glede og kanskje nytte for en del andre også. Jeg var nok en av de første som kom med hjemmeside med tilhørende blogg i hundemiljø. 

Å skrive treningsblogg/dagbok er et nyttig verktøy sammen med film. Da er det enklere å få til konstruktiv og målrettet trening, å se hva man gjør riktig og hva man gjør feil. Da jeg var aktiv konkurrerte jeg i Lp på høyt nivå, også i NBF har jeg vært aktiv og konkurrert. I starten av mitt hundeliv var jeg også aktiv i NRH, jeg har snust litt på Rally, Nosework og også Agility. Situasjonen min mens jeg hadde små barn var at jeg var hjemmeværende og det passet meg utmerket å pusse på detaljer og trene korte små økter i hjemmemiljø. Det er der alt starter

Welsh springer spaniel versus en bruks/hyrde/gjeterhund

Det jeg skal skrive litt om er hvordan jeg opplever å trene en Welsh springer spaniel versus en bruks/hyrde/gjeterhund, heretter nevnt som brukshund. Svaret er enkelt – det ligger i hvilken gruppe rasene tilhører, men jeg skal allikevel prøve å utdype dette litt.

En brukshund tilhører FCI-gruppe 1, Gjeterhund/kveghund. WSS tilhører FCI-gruppe 8.2, Støtende fuglehund/kortjager.

Aller først – Welshen er en fryd

En Welsh springer spaniel i sitt rette element er en fryd. Her viser den gjerne frem sin enorme arbeidskapasitet. Den har nesen, konsentrasjonen, fart og utholdenhet på høyde med alle våre brukshunder. Den har en imponerende fysikk og kan være med på de mest krevende turer.

Welsh springer spaniel er en fryd i sinn og skinn, tvers gjennom god og snill. Den er energisk og glad. Den har en utstråling som sjarmerer alle. Den finner på mye rart, den er akkurat passe rampete og den sørger for at du får deg mang en god latter. Welshen er en flott treningskompis – både som turfølge eller i målrettet trening. Welsh springer spaniel kan være en god jaktkamerat og en ypperlig sporhund. Welshen er hengiven og en svært velfungerende familiehund.

Welsh springer spaniel – en jakthund

Welsh springer spaniel er avlet for å støkke fugl og rundering ligger latent iboende i rasen. En welsh jobber nær fører og har god kontakt med sitt menneske. Den jobber sammen med, men allikevel alene. En welsh springer spaniel er en jakthund, den drives av sine instinkter for å finne fugl/småvilt i alt den gjør. Dette jaktinstinktet har den også på Lp banen, i Agility løypa, på Rally banen, i Nosework, eller på turer i skogen, på fjellet, osv. I alt den gjør er det en iboende fremavlet spesifikk adferd som gjør welsh springer spaniel til nettopp hva den er – en jakt/støkk hund. 

Dette er viktig å vite når man velger rase, å sette seg inn i rasen og ha tenkt igjennom hva skal du bruke din hund til. Hvilke egenskaper ønsker du.

Welsh springer spaniel – en god all round hund

Aktiviteter som går innendørs, i hundehaller og på baner er welsh springer spaniel svært godt egnet til. Her er hunden sitt favorittmiljø, tatt bort, uten fugler, fert og småvilt. Her har welsh springer spaniel gode forutsetninger for å lykkes raskt med aktiviteter som ikke er jaktrelatert. Sportrening er også noe de fleste har stort talent for.

Jeg mener en welsh springer spaniel er en god all rounder og kan brukes til alt og den krever og bli brukt. Det viktige er at hund og eier har det moro og trives med det dere gjør. welsh springer spaniel synes det meste er moro og når hundefører også gjør det, kommer gjerne resultatene også.

Det er godt mulig å få frem en welsh springer spaniel i hundesport, men det er kanskje litt vanskeligere mot enkelte mål.  Jeg er svært imponert over dem som konkurrerer, og noen når toppen. Det kreves mer av en hundefører å trene en welsh mot et typisk brukshund, eksempelvis mot redningshund mål. Vi må da inn og overstyre hundens naturlige instinkt.

Hunden kommer i konflikt

Eksempel der welsh springer spaniel skal utdannes som redningshund: Du har en figurant liggende i skogen. Påvirkningen har vært stor og god, men på veg ut får hunden overvær av en skogsfugl som ligger å trykker. Hunder tenker ikke konstruktive tanker som oss, de handler ut fra instinkt. Alle instinkter hos en welsh springer spaniel vil fortelle den at den skal følge opp ferten av fugl. Dermed kommer hunden i en konflikt. Mest sannsynlig vil din hund velge å finne fuglen. Det er her vi må inn og overstyre det naturlige fuglehund instinktet som bor i hunden.

For oss, så kan det være frustrerende å stå på linjen, med en forlatt figurant uti skogen. Vi har jo gjort alt vi kan og lagt til rette for at utslaget på figuranten skulle lykkes.

Brukshunden har også jakt, men ikke mot spesifikke mål.

En brukshund har også masse jakt i seg. Vi trenger jakt i våre hunder. Det er det vi spiller på når vi skal trene dem i veldig mye. Jaktdelen består av mange momenter og vi kan dele dem opp og bruke dem hver for seg. Søk, forfølgelse, gripe, leke og til og med avlive. Dette driver jo alle valper med, de avliver alt de kommer over. Men, brukshunden, den har ikke jakt utviklet mot et spesifikt mål.

Tren positivt – med god intensitet – i kortere intervaller.

Welsh springer spaniel har ikke samme fokus som brukshundene. Welsh springer spaniel har også omgivelsene som arbeidsarena, derfor mister den lettere konsentrasjonen. Den må trenes positivt, med god intensitet og i korte intervaller. Det er kvaliteten og ikke kvantiteten i treningen som gir best progresjon. Vi må arbeide litt hardere for at hunden skal ha eier i fokus og lukke ute omgivelsene. Om vi pøser på med for mye terping/gjentagelser og hunden oppfatter treningen som kjedelig – vil andre instinkter slå inn og din hund vil se seg om etter noe som er mer spennende å gjøre. Som å søke i busker og kratt, hilse på naboen eller jage katta. 

Welsh springer spaniel er i tillegg utpreget sosial, den lar seg berøre i større grad av ytre påvirkninger – som av andre mennesker og hunder – enn hva brukshunden gjør. Noe som kan virke forstyrrende i en treningssituasjon. 

Ball eller fugl – samme sak – begge er utløst av jaktinstinkt

Om din welsh springer spaniel ikke får løpe løs, ikke har utviklet og har erfaring på hva som skjuler seg i skogen, da er det nok lettere å få fokus på treningsbanen.

Vi har jo også eksemplarer i rasen vår som ikke viser så mye jaktinteresse, disse vil jeg anta ikke er like trenbare. For det er jakten en hund må ha, for at den skal være trenbar. Om hunden løper etter en ball eller fugl er samme sak. Begge deler er utløst av jaktinstinktet. Når du sykler, går på ski eller løper er det også jakten som driver den frem, ofte fortere en du hadde drømt om.

Welsh springer spaniel elsker ball – og bli lekt med, ja det gjør den virkelig og det er derfor vi kan trene den også i mye annet en i jakt. Men når rugda ligger og trykker oppi lia og vinden gir hunden ferten i nesen, det er da vi må jobbe litt hardere for å oppnå det samme som om det var en brukshund vi trente. 

Tren din Welsh springer spaniel

En trent hund er en lykkelig hund. Men du skal samtidig vite at dersom du synes det er vanskelig og det ikke går like fort frem som du ønsker. Da skal du huske at den hunden du jobber med fra naturens side er en jakthund og kan være mer utfordrende å trene – en brukshunden til din kamerat på siden.

Dette er  noe individ betinget, det handler også om hvor mye jobb du legger ned i treningen din. Jeg synes det er fantastisk med alle dere som trener og konkurrerer, til og med en godkjent ekvipasje i NRH har rasen vår. I fjor hadde vi årets beste spaniel i Rallylydighet. Jeg vet at flere har konkurranse meritter, vær stolt av det! Mange viser frem sin Welsh springer spaniel i hundesport og jeg lar meg imponere! Det sier ikke bare noe om at rasen er allsidig, men det sier mye om dyktige hundeførere også! Jeg applauderer og gleder meg over det. Ingenting varmer mer som å se en Welsh springer spaniel med høy haleføring, stor intensitet, med fokus på jobb.

Det beste båndet mellom hund og eier – er det du ikke ser

Jeg synes mange fler skulle trent aktivt med sine Welsh springer spaniel. Det vet jeg går godt an. Vegen for meg å trene min Welsh springer spaniel var litt kronglete og overraskende i starten. Det krevde tilpassing fra hva jeg var vant med. Til slutt en akseptering ovenfor min hund, at den har en god del iboende jaktegenskaper som jeg må vite om og ta hensyn til i treningen. Men tren, det får du alltid «betalt» for – både på hjemmebane og i jaktsituasjon –  ja i alle situasjoner.

Som forhenværende instruktør sa jeg til mine elever; Å trene hund kan sammenlignes med å skru bil. Du har en verkstedshåndbok du skal følge. Forskjellen på bil og hund er at på bilen vet du hvor skruen sitter. Bruker du riktig verktøy  får du bilen til å gå som du ønsker. Det står forklart i boken.

Hos hunden er også skruen der, men du må finne den selv. Den er også plassert forskjellig på hvert individ, uavhengig rase. Du må også i hundetrening bruke riktig verktøy. (Verktøy  er alt vi har å spille på i form av forsterkere, eks. leker, godbit, og andre ting som kan påvirke hunden i riktig retning, for å utføre ønsket adferd).

Ved å trene hunden din oppnår du mye, men mest av alt et usynlig bånd.

«Det beste båndet mellom hund og eier – er det du ikke ser»

En hund fortjener å bli trent – tren din hund positivt, rettferdig, kjærlig, og konsekvent. Da vil du lykkes.

Takk for meg – for denne gangen

Beste hilsen Monica