Kennel Moontorg

Nei, det har ikke skjedd noe spesielt i treningen min. Lumen er fortsatt ikke helt til å stole på😅 i Rios. Men vi var påmeldt da avd. Telemark avholdt sin prøve 9. september. Siden jeg ikke hadde lange vegen lot jeg pm stå og stilte opp. Det var bra, for på denne dagen tok Lumen sin første premie. Vår 3 jaktprøve ga 3 pr. i BK klassen.

Vi gikk også denne gang ut i gruppe på fire. Det var full pm. 8 stk. og vi var i gruppe to. Vi gikk ut ca. 12.30 og var ute i 4 timer. Vi hadde start nr. 7, altså nest sist. Søket vårt ble delt i to. Vi gikk først ca. 15 min uten at vi kom i fugl. Jeg er enda mer fornøyd med søket til Lumen denne gangen. Hun holder god kontakt, holder seg godt innenfor rødsonen og viser tydelig signaler når hun kommer i vitring. Lumen fremstod også mer selvsikker i søket sitt.

På tampen av andre slippet da dommer har tenkt å stoppe oss, skjer det noe. Lumen får opp farten og viser tydelig tegn til at her her det noe. Hun følger ferten et stykke, på ca 10 m avstand til meg. Hun løper på en fjellkant, etter en «løper» og titter bort på meg for å hode seg oppdatert på min posisjon. Da letter Orrhanen, ut fra kanten. Jeg ser den og tankene raser gjennom hode. Var den ikke stor nok, eller så ikke skytter? Her er jeg lammet et sekund til skuddet går. (Utrolig hva man rekker å tenke på kort tid). Da er det bråstopp på Lumen og jeg fløyter. Lumen er fast!

Innkallingen fra Rios stedet og Lumen er koblet. Fra da er det kast apport igjen. (Prøve uten felling). Jeg satte Lumen i søk igjen og etter et øyeblikk kom nytt skudd og fuglen faller. Lumen er rett foran meg da fuglen lander 5 m foran henne igjen. Jeg fløyter, her var det litt dårlig bremser. Men, hun sitter og jeg kan be henne apportere fuglen hjem. Noe hun gjorde fint som bare det💗

Jeg har bestemt at vi frem til neste år skal prøve å få på plass en pålitelig fasthet i fugl og skudd. Dersom vi klarer det, skal vi gå flere prøver. At hun rasa litt mot apporten, tar jeg ikke så tungt, for det er egentlig vårt glansnummer.

Vi opplever, det er sant det som det sies: Alt kan skje…..

I helgen stilte jeg og Lumen på vår aller første jaktprøve og vi har hatt en fantastisk men slitsom helg.

Vi var 8 påmeldt begge dager og det var også reserveplass som ble oppfylt begge dager. Vi ble delt i grupper på 4. Første dagen var vi i siste gruppen og gikk ut med dommer og to skyttere i 13.tiden. Hele 7 fugl ble løftet på vingene av gruppen vår. Lumen var en av dem som kom i fugl. Etter 6 min søketid tok hun opp en orrhane. Det ble heftig for Lumen og hun satte rakettfart etter. Alt av Rios trening og fløyte nådde ikke gjennom. Det var såpass sterkt at hun brukte litt tid på å komme tilbake også. Fertgrop skulle også sjekkes nøye før hun tok seg sammen og kom inn. Lumen hadde dages største seiersfest og egenbelønning🙈😅🥳.

For vår gruppe kom ingen av hundene i fugl denne dagen. Jeg for min del synes det var bra, fordi jeg så jo dagen før hvordan det gikk. Dessuten trenger Lumen å jeg å jobbe med søket i prøvesituasjon. Med det så mener jeg på settingen og rammen i arbeidsoppgaven. Det at vi har tre andre hundeekvipasjer ganske nært innpå. Det er dommer som går i min rygg og vi har skyttere på hver side av meg. Dette er en helt ny situasjon for Lumen.

Jeg er godt fornøyd med søket hennes. Hun fikk jobbe tiden ut som er ca 40 min i begynnerklassen. Lumen mangler noe fart, det ble litt lite tempo, til gjengjeld dekker hun området godt og er nøye i det hun gjør. Avstanden til meg var helt perfekt, og vi hadde bra lydighet om du ser bort fra lørdagens rios. Jeg tror at tempo vil ta seg opp med mer erfaring i situasjonen. Når vi er alene så er tempo der det skal være. At det var et nytt og fremmed terreng kan også vike inn. Alt i alt veldig fornøyd med søket hennes. Og ikke minst, det vi gjorde mest av prøvedagene – å gå i følge. Her fikk jeg betalt for innsatsen jeg har gjort i sommer på å gå pent i bånd. Lumen var en drøm å ha med seg ut ❤️

Noe av det aller hyggeligste er å treffe så mange nye mennesker. Hundefolk på sitt beste, jeg storkoser meg og føler meg virkelig hjemme i settingen. Arrangøren var fantastisk, med en knirkefri gjennomføring og premier og påskjønnelser til alle. En knall fin helg! Tusen takk til Spanielklubben avd. Agder 🤩

Jeg har et konsept som heter Hund Hver Dag og det er et godt treffende navn. Jeg blir bare mer og mer fornøyd med akkurat dette navnet, for hos oss er det virkelig nettopp det! Hund hver dag.

Her kan du lese mer om Hund Hver Dag.

Det er vel ingen hemmelighet lenger – at om få dager flytter en ny liten hundevalp inn hos oss. Det er ei jaktlabrador tispe som skal hete Føyka.

Føyka er oppkalt etter en genser i serien villmarksstrikk. Så etter hvert må jeg ta strikkepinnene fatt, for jeg har ingen Føyka genser. Hun er på stamtavlen oppkalt etter en karakter i Midsomer Murders Sarah Barnaby.

Jeg henter Føyka søndag 9/7 og jeg gleder meg vilt til å bli kjent med henne. Dette er en helt ny rase for meg så det er også veldig spennende. Føyka er en frempå lita tispe som gjerne er der det skjer. Hun har også talent for å bære – har jeg blitt fortalt. Jeg har to ganger vært på besøk hos kennelen. En gang før valpene ble født og en gang da kullet var 4,5 uker.

Jeg har ikke lagt noen slagplan for hva Føyka skal bli når hun blir stor, veien blir litt til mens vi går. Men å drive med retrieverarbeid blir det helt sikkert.

Litt bilder og film fra treningsdager med Hilde

Det var en heftig varm ettermiddag på Mørløs i Froland. Munnen tørr og kroppen nummen av nervøsitet. Uansett hvordan det måtte gå, er det jo samme hund jeg har med hjem og vi trengte absolutt ikke bestå denne prøven for å leve et godt liv videre, men det føltes ikke sånn der og da.

Jeg hadde planen klar og det første var oppmøte i god tid. Lumen ble luftet og etter det holdt i ro.

Vi var fire stk som skulle gjennom prøven. Lumen som vanlig i jaktsammenheng, eneste welsh. Jeg trakk loddet for sist startende. Jeg valgte å være sammen med Lumen hele tiden mens prøven pågikk og så ingen av de andre hundene. Jeg holdt Lumen i ro mens skudd og plask (kast) pågikk. Et par hundre meter unna. Det sier seg selv at dette er ganske forventningsskapende for hunder med erfaring, nettopp derfor ville jeg holde henne «nede» i riktig energiområde så godt jeg kunne – for jeg viste at når vår tur kom, var det bonn gass uansett.

Vi kom til start og fikk anvist sted. Gjennomføringen av prøven er kjent, så det var rett til startstreken. Lumen kjenner godt situasjonen og jeg trenger ikke engang si sitt ordet. Hun planter rompa uoppfordret hardt i bakken og spotter utover. Jeg tar av båndet, heller ikke da flytter hun fokus. Hun er så konsentrert og fokusert på hva som venter. Jeg stryker over henne, trykker lett over skulderbladene og visker sitt. Gir mitt klar signal og skuddet går, kastet går. Lumen venter. Jeg gir apport kommando og av gårde med henne. Lumen har rå markeringer, så svømmeturen gikk spot on, hun snur umiddelbart og starter på returen. Jeg hadde tatt på briller for anledningen, her skulle ikke komme noen feilfløyting fordi jeg ikke så hva som skjedde. Da hun hadde grepet fuglen ga jeg et lite innkalling signal og Lumen var på rett kjøl mot meg, som stod disse berømte 5 metere inne på land. Lumen kom i godt driv, det var litt langgrunt og hun fikk fast grunn under potene. Da startet jeg på nytt fløytesingnal for innkalling. Jeg beveger meg litt sidelengs bort fra dommer og bakover – Lumen kommer ut av vannet, har taktskifte og kommer mot meg i galopp! Rett hjem til mor og leverer i hånd som hun aldri skulle gjort annet, langt innafor anvist området.

Et godt råd jeg fikk av en annen utøver var som følger:

På trening: Make it hard – På prøve: Make it easy.

Tusen takk til Spanielklubben avd. Agder for et strålende og godt gjennomført arrangement.

Mandag 19. juni var det Marie sin tur til å skinne. Hun stilte til start i Arendal og omegn hundeklubb. Der avholdt de appellmerkeprøven i lydighet og bronsemerket prøven i rallylydighet. (Uoff. RL). Marie deltok i begge grener med begge sine hunder.

Takk til spaniel klubben avd. Agder som arrangør og takk til instruktør Siv Svendsen for et knall bra krus.

Klokken 06 ringte klokken og før 07 var jeg og ei treningsvenninne i bilen på veg til Våle, ei bygd i Tønsberg kommune. Det var jaktkurs – rettet mot dem som har lyst til å starte på jaktprøve.

Vi fikk en fantastisk dag med individuell oppfølging og gjennomgang av alle momenter som en jaktprøve består av. Bortsett fra skudd. Vi var 6 stk. på kurset som startet kl 10.00 og varte til litt over 16.00 Perfekt antall!

Lumen var selvsagt også denne gangen ensom welsh blant fem jaktcockere og deres hyggelige eiere. Jeg ser jo tydelig forskjellen på disse to rasene, etter å ha vært en del rundt. Jeg vet godt hvorfor welshen ikke er førstevalget hos dem som ønsker å gå prøver. Welshen har en god porsjon selvstendighet og egenrådighet, som ikke alle verdsetter like høyt som meg. De arbeider også litt forskjellig i søket.

Men, det rører seg i både Sverige og Norge – så kanskje ser vi welshen på påmeldingslisten for jaktprøve snart. Det trenger vi, for det er mange år siden sist.

Veldig fornøyd med Lumen! Og veldig fornøyd med kurset!

Nå ser vi frem til siste kurset for oss denne våren. Vi skal på apportkurs med Siv Svendsen i regi av spanielklubben avd Agder. Jeg ble spurt om hva jeg skulle trene på, på kurset. Godt spørsmål, for å ha en plan er viktig.

På apportkurset skal vi trene på tyngre apporter og samtidig opprettholde fart – det er min plan.

I helgen var jeg og Lumen på kurs. Det ga liksom startskuddet for å komme skikkelig i gang etter mammapermisjonen hun har hatt.

På kurset lå lista høyt med tanke på fokus og hva du ønsker i konkurranse lp.

Jeg kjente på at det ikke var alt vi behøver å følge til punkt og prikke, for Lumen skal ikke bli noen stor Lp stjerne. Vi trener mest for å styrke samarbeidet på alle arenaer, fordi det er gøy og fordi trening er ferskvare og både jeg og Lumen har mye å lære og erfare.  Det var allikevel masse jeg tok til meg.

Blant annet leks øvelser som er overførbart og til stor nytte i innlæring av øvelser og ellers til det meste du vil trene hunden i. Jeg elsker jo lek og det gjør Lumen også. Leken har ikke kommet gratis og det var i starten ingen selvfølge at jeg kunne starte Lumen i lek med mye distraksjoner.

Kurset ga også en god bevisst gjøring på på hva jeg må legge vekt på i trening. Kurset fikk meg til å ommøblere litt på tankesettet mitt og jeg fikk et mye større innblikk i hva som kreves, hva som skal til og hvordan treningen foregår når man tenker stort og langt. Altså har store ambisjoner.

Lærerikt med en dedikert og flink instruktør! @sportyspike Anbefales!

Mandagen var vi i spanielklubben her i Agder og trente sammen med dem på Hamresanden. Veldig trivelig. Det er en super gjeng! Vi fikk prøve hundene våre på Rugde og Lumen apporterte denne rugden fint hjem til mor.

Hjertet svulmet nesten over av glede over den vesle hunden min.

Det neste store jeg gleder meg til er å få besøk av en vakker herremann ved navn Emil. Han gleder jeg meg til å treffe å bli litt bedre kjent med. Welsher som kan brukes i avl, vokser ikke på trær derfor er det et veldig hyggelig å få besøk av en som kan bli en kandidat.

Jaktkurset er om snaue 14 dager og Apportkurset i slutten av mnd. Så en veldig givende måned for meg, med det jeg liker aller aller best – trene hund!