Kennel Moontorg

August er mnd jeg har satt av til å holde kurs. Det er alltid moro og jeg kjenner at det gir meg masse å se at deltakere responderer så bra på formidlingen og får til ting i praksis. Vi startet opp med valpekurs 5. aug. Jeg elsker valper. Det er små blanke ark som vi skal fylle på med masse gode erfaringer og treninger.

Innimellom får hun servert forkuler ute, slik at hun må søke dem opp. Når dette pågår står jeg og fløyter søksignal. Så hun etter hvert forstår – at signalet betyr nesa i bakken begynn å let der du er. Har jeg forstått det rett er dette hva de kaller nærsøk i retriever arbeid. Søk nært der du (hunden) er.

Jeg kan ikke så mye om retrieverarbeid enda, man håper på å komme med i en treningsgruppe nå ila august for å se, lære og praktisere.

Når Føyka er ny ladet, har energi i kroppen, eller får tokekak prøver jeg bruke energien på noen konstruktive øvelser som byttelek og nærsøk, men………

Til uken har jeg tanker om å starte sporopplæring med Føyka. Da blir det pølsespor på grusbanen. Jeg vil gjerne legge dette grunnlaget for henne nå tidlig, slik at vi kan ta det opp siden dersom vi vil drive mer med spor.

Sitt, dekk osv…, det har hun ikke snøring på hva er enda.

Niclas er blitt en dreven mann i utstillingsringen og da han tilbød meg litt trening, takket jeg gladelig ja til det. Jeg tenker det er lurt å lytte til en som kjenner eksteriør fremvisning av rasen godt.

Merete & Margit er gode venner av meg. Jeg var forloveren til Merete, da de giftet seg for 19 år siden. To damer som har holdt på med hund hele livet, og det var jo selvsagt i hundemiljø vi ble kjent.

Jeg skal ikke nevne meritt listene deres. Da ville posten bli for lang. Det som er verd å nevne er at Margit har vært NRH instruktør i 35 år, de driver Kennel Bøjentan’s og er oppdretter av Petit basset griffon vendeen og Bayersk viltsporhund. De har også Jämthunden Veng. I dag er det jakt, blodspor, viltspor og ettersøk som gjelder for dem begge to.

Ved siden av å være jegere gjør de en fenomenal innsats som ettersøk ekvipasjer. De har ettersøk for skadet vilt ved skadeskyting og påkjørsler over store deler av Telemark. De er også begge autoriserte dommere. Dette har de drevet med i ca. 25 år. Når vi er på besøk vet vi aldri, plutselig er de borte og ute på oppdrag.

Når jeg da overlater innlæring av blodspor til Margit & Merete for Marie og Tila – vet jeg de er i de aller beste hender og får profesjonell instruksjon og veiledning.

Jeg synes det er utrolig moro at Marie har fått samme interessen som meg og er så ivrig i alt hun gjør. Det å trene de hundene hun har, være innom litt forskjellig. Det gir en enorm læring, noe som hun for alltid vil ha med seg videre i livet. Å få god instruksjon er helt avgjørende når du starter med noe nytt. Å bygge sten for sten, tilegne seg kunnskap, prøve og feile. Det må vi alle sammen.

En kveld Marie kom hjem, hadde hun kjørt på en trost. Den ble lagt på kjøla over natten og gjorde dagen etter nytten som objekt i luften i rio treningen. Den ble også apportert av hele tre spaniel. Så aldri så galt så godt for noe. Vi bruker det vi har😀

Om Føyka var litt avventende til andre raser når jeg fikk henne er dette så godt som borte nå. Hun er fortrolig med det meste. Jeg har aldri hatt en så enkel valp noen gang. Jeg er så imponert over henne at jeg er nesten ordløs❤️. Hun sover i fremmed hus, i fremmed bur og natten gjennom uten et knyst. Det er bare noe! Miljø sterk er hun, sover mye, finner fort roen selv, matglad, leken, er enkel å få oppmerksomhet fra og ja…. perfekt!

Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg har skaffet meg labrador, det kan jeg gjerne svare på. Jeg kan også si hvorfor jeg skaffet meg welsh. Det som er greia er bruksområdet og hva vi skal bruke hunden(e) våre til – utover familiehunden.

Jeg har funnet tilbake til gleden med å trene hund noe jeg kan takke Lumen for og jeg har kapasitet til å ha mer en bare en hund.

Jeg har trent Lumen i snart tre år og vi har oppnådd mye av det som var målsetningen og vi skal fortsette å trene sammen Lumen og jeg. Lumen er jo prinsessen min og er under huden min❤️. Vi er blitt et team jeg og Lumen. Lumen har blitt en enpersons hund. Det er bare meg som gjelder.

Jeg har sakt flere ganger, at dersom jeg hadde lagt like mye trening i en type brukshund, så tror jeg vi hadde vært på et annet sted.

Å trene en welsh har og er ikke så rett frem som jeg kanskje trodde når jeg startet med rasen. Dette har jeg skrevet om før og jeg står fortsatt fast på det samme som jeg skrev for snart tre år siden. Du kan lese det her om du vil.

Å trene Lumen har lært meg og lærer meg, så utrolig mye og hun har gitt meg en bredere forståelse av hundetrening. Samtidig har det vært mye nytt å sette seg inn i og lære for meg, om trening mot jaktprøver. Det sier seg selv at det er en lenger veg å gå, når man ikke har erfaring.

Min første welsh ble kjøpt da jeg var blitt alene med tre barn og etter følgende kriterier: En livlig hund, som kunne være med på det meste. Som var glad i alle og som alle kunne passe og ha glede av. En hund som jentene mine kunne gå kurs med og ha med seg om de ville. En hund som ikke veide mer en 20 kg, en hund som ikke hadde særlig forsvar og vakt. En hund som i det store bilde er frisk, har en sunn kropp og god energi. Først og fremst som familiehund ble Tila kjøpt. Welshen oppfyller alle mine kriterier og en bedre familiehund tror jeg ikke finnes❤️

Vi er påmeldt vår aller første jaktprøve noen sinne denne høsten. Der skal vi gå å kose oss med lave skuldre og ta det som en privattime, med tilbakemeldinger på hva vi må dra hjem og trene mer på. Selv om Lumen tidlig ble kvalifisert for å starte på prøve, var hun allikevel ikke i nærheten av å være klar. Derfor har vi ventet så lenge. Nå er hun voksen og har mer trening i kroppen.

Etter to uker med Føyka tor jeg det er helt sant at

Labradors are born half trained😅

Vi fortsetter med miljøtreningen i denne viktige tiden av Føykas liv. Når august kommer blir det mer trening for både Lumen og Føyka. Jeg skal også holde to kurs i august mnd. Et valpekurs og et hverdagslydighetskurs for klubben vår. Det blir en travel august mnd🐶🐕

Jeg hadde planen klar for Føyka om hvordan vi skulle gjøre det her hjemme. Det er mye for en liten tass og flytte inn sammen med tre voksne ukjente hunder. Så Føyka fikk ikke hilse på noen av dem første timene. Hun fikk etter hvert hilse på en om gangen.

Ellers har jeg delt av huset, slik at Føyka ikke behøver forholde seg til de voksne hundene her hjemme enda. Det fungerer veldig godt og gir henne den tiden og roen hun trenger. Nå skal det sies at hun er blitt veldig husvarm og det på kort tid. Men med denne løsningen så faller hun fortere til ro uten å bli overtrøtt og forstyrret av andre. Litt mer jobb for meg, men det tror jeg lønner seg på sikt og er godt for valpen.

På Føykas første tur i båt så hoppet hun på vannet😱. Jeg hadde skudd båten fra land og stod med ræva til å øset, da jeg hørte et plask. Å der svømte Føyka rundt. Ja hun hadde vest og det var veldig greit med et håndtak å få løftet henne opp igjen med. Det ble en mye mer brå vanntilvenning en jeg først hadde tenkt🫣. Føyka ble ikke skremt heldigvis, bare våt. Hun har vært ute og vasset litt etter dette, så får vi se da om hun legger på svøm før badesesongen er over. Men det har ingen hast, vi tar det i Føykas tempo.

I helgen har jeg vært så heldig å fått passe Birk.

Birk er ingen hvem som helst, han har på kort tid for sin relativt unge alder oppnådd store resultater i utstillingsringen. N DK UCH SE U(U)CH

Birk har også bestått jaktanleggsprøve og han trenes jevnt i blodspor og er godkjent ettersøkshund!

Niclas og Birk har gjort en fremragende jobb og lagt ned en stor innsats med å nå disse resultatene.

De har også gjort seg bemerket i spanielbladet med bilder og artikler fra utstillinger de har vært på.

Jeg har jo kjent Birk og hans familie fra Birk var ganske liten og vi treffes som regel hver sommer, da de er nedover på hytten. Moro å se den mentale utviklingen hans fra ung til voksen hannhund.

.

Jeg har vært så heldig å hatt besøk av Liv og Emil. De tok turen hit for å hilse på oss. Jeg traff Liv og Emil første gang i fjor på Presteseter.

Det er ikke vanskelig å komme i snakk med hundefolk og vi fant fort tonen. Emil var da bare året så det var moro å se han igjen nå.

En mye mer utviklet hannhund nå som er tillitsfull og flott. Jeg fikk låne Emil for litt trening. Emil er en hund som er lett og engasjere, han responderte utrolig bra på ros og lek. Liv har virkelig gjort en fantastisk jobb med han. Emil har også vært på flere utstillinger og vist seg å være en særdeles flott hannhund. Han mangler nå bare et cert for å oppnå Championat tittel. 

Emil er røntget med frie hofter og albuer. Emil er øyelyst UA og gonioskopert UA.

Emil er en sterk kandidat for meg og bruke i avl.

---

Det har vært en fornøyelse og kunne ha to så flotte kull her hjemme i våres. Det har ikke blitt den tiden til oppdateringer på siden min som jeg først hadde tenkt, men det ble også denne gangen opprettet lukket Facebook gruppe for kullene. Der har valpekjøpere med familie boltret seg i bilder og filmer fra utviklingen og hverdagen her hos meg.

Valpene dro herifra med en ukes mellomrom. Den yngste gjengen dro helgen som var.

Jeg ønsker hver og en av dere uendelig mye lykke til på livets reise <3

Jeg har for første gang hatt en ekstern person til å teste kull jeg har. Testen er ikke noe valpen består eller ikke består, det er et hjelpemiddel for å plukke ut valper som kan egne seg for tjeneste. Type tollerhund eller som narkohund for politi.

Dette er i og for seg mest for meg som oppdretter og mitt bestrebende for å få flere til å rette øynene sine mot welshen som brukshund.

Fredag 14. var dagen hvor vi fikk testet H-Kullet. 4 dager før dem fylte 7 uker. Her er et lite referat fra Valpetesten

Testen gikk fint for alle sammen, det er jo et øyeblikksbilde og noen er preget av det. Om valpen er opplagt, trøtt, mett eller sulten.

Jeg prøvde å legge tilrette for at de skulle være på sitt mest aktive, men det klarte jeg ikke helt. Det var biltur og litt venting som gjorde sitt til at et par var litt trege i gang.

Hadde tollvesenet vært i mangel av hund, hadde de kunnet tatt med seg to av dem. Det betyr at det han så i dem denne dagen, var potensial som de ser etter i sine hunder. Samtidig så han kvaliteter i alle sammen og tilbakemeldingen var at det hadde vært moro og sett dem igjen om 6 måneders tid.

Ingen monster valper blant gjengen, men god egnethet for gode famile/sports hunder.

Jeg er glad for at det ikke var noen som pekte seg ut i det man kan kalle å være «en håndfull». Kullene mine er jo i all hovedsak ment som familiehunder og ikke tjenestehund emner.

Vi har fornuftige valper som ønsker sjekke ut det helt fremmede og nye miljøet. Valper som tar kontakt med testleder og som engasjerer seg i lek.

Testen ble foretatt på et ukjent sted, i ukjente lokaler – en valp av gangen med helt fremmede mennesker. Jeg fikk ikke være tilstede da ingen «trygge» eller kjente skal være i nærheten inne sammen med valpen under testen.

Så har våre to kull passert 4 og 5 uker og er straks over i uke 5 og 6.

Det er utrolig fascinerende å ha kull med 9 dager mellom. Om du visste aldri så godt at det skjer mye på en uke, får jeg det nå så til de grader dokumentert midt i fleisen. Det er faktisk helt rått hva som egentlig skjer på en drøy uke. Virkelig en erfaring verd å ha med seg videre i bagasjen for meg som oppdretter.

Det går mye på rutiner her med valpene. Dagene starter som regel i 7 tiden og da er det foring og rengjøring som gjelder. Både store og små skal ha sin frokost og i løpet av en natt blir det noe gris inne hos de minste. Begge mammaene sper også på foringstabellen om morgenen, det er full pupp.

De eldste valpene sover nå i rom med luke i døren, så hos dem er det rent og pent inne. Alle små «lurer» ligger ute, det er ganske fantastisk synes jeg.

Etter natten er det selvsagt bånn gass og det skal lekes og herjes til øya detter igjen og en ny soverunde er nødvendig for valpene.

Valpene får gode rutiner og har sin lange hvile nattestid. På dagtid sover de også mye, men det er mere variert hvor lenge. Det kan variere fra en til tre timer.

Ved neste skift er vi på ny klare for lek og moro, jeg gir dem ikke mat umiddelbart da. Da er det å få luftet dem godt og så kan vi ta en eller to med i stua om gangen, eller vi kan satse på en utflukt, eller kanskje det kommer besøk til dem.

Det er ikke så sjelden jeg bare er tilstede og observerer dem. La dem utfolde seg uten noe ekstra ståk og impulser. De trenger virkelig det også. Når denne økten er over forer jeg og da går luften ut og det er klart for ny powernap.

Slik fortsetter dagen. Valpene får mat tre og fire ganger pr dag. Litt variert, da det de får litt forkuler å søke etter i forbindelse med at jeg samler dem eller gir dem et lite for søk. Men totalt sett forer jeg 4 ganger her hjemme de siste tre ukene før 8 ukers alder.

De siste dager har vært travle på kennelen. Alle valpekjøpere har vært her og et par til ventes ilø uken. Det setter jeg umåtelig stor pris på. Fra øst til vest reiser folk for å hilse på meg og sin nye håpefulle firbente venn. De opplever kullet og får kose og dulle. Det blir mye hundeprat og det elsker jeg jo.

De to tispenevalpene er naturlig nok plassert i sine kommende familier, de er jo bare en i hvert kull. Utover det er ingen hannhunder plassert, da jeg ikke gjør dette før i slutten av uke 7. På veterinærkontrollen som valpene skal på i starten av sin 8 leveuke, har jeg plassert dem og alle vet hvilken valp som er deres.

Jeg skal si litt om hvorfor jeg gjør det slik.

Som oppdretter prøver jeg og få riktig valp til riktig hjem. Valpene har sin personlighet og noe kan du registrere tidlig, men den virkelig personligheten synes jeg er fremtredende fra uke 5/6. Etter det trenger jeg en ukes tid på å befeste at det jeg observerer er riktig og ikke bare et øyeblikksbilde. Slik havner vi ut på uke 7/8 for plassering av valpene til sine blivende hjem. Valpekjøpere som er her på besøk, de ser et øyeblikksbilde og det stemmer ikke alltid med virkeligheten.  For å vite hvem disse småtassene er, må de observeres over tid.

Som oppdretter har jeg allikevel et mål om å få frem jevne kull. Med det så mener jeg ikke i størrelse og vekt, men at det ikke er store avvik i kullet – Som at det er en reservert i den ene enden og en rabagast i den andre. Jeg vil helst at alle skal være balanserte «rabagaster». Eller tillitsfulle, nysgjerrige, freidige og frempå, om du vil.

H-Kullet skal ha sin veterinærkontroll 17.04

I-Kullet skal ha sin veterinærkontroll 25.04

Fortsatt god påske!

Moontorg’s H – Kull

Moontorg’s I – Kull

De siste dagene har det skjedd veldig mye i H-Kullet. De fikk servert sitt første måltid i går. Så nå er vi i gang med foringen. Tenner er på veg og det for en grunn.

Gjengen til Lumen har også fått større plass. De har fått fart på bena og stunden dem er våkne vil de gjerne bruke til å utforske litt. Med litt bra vær nå, så er det ikke lenge før de kan sette sin første pote utendørs.

Nye ting skal introduserer og nye steder skal sjekkes ut. Her må de venne seg til skrammel og lyder og mye forskjellig fra tidlig alder.

Fra nå bor begge kull side om side, men enda i forskjellig rom. Etter hvert som også I-Kullet vokser til vil de gå mer og mer sammen.

Jeg er prisgitt tisper som har høy toleranse for hverandre og de er nå helt ferdig med å «passe på» valpene ovenfor hverandre.

Lumen sine valper har hatt sine første besøk. Snart er hele huset åpent for besøk og det blir en travel tid fremmover. Men det er også den tiden som er morsom og ikke minst interessant synes jeg.

Lumen sitt valpekull vil bli valpetestet 14. april. Det er ikke bestemt om Tila sine valper vil bli testet, da testlederen var en opptatt mann. Og iom det skiller 9 dager på kullene kan testen ikke tas samtidig. Det er en helt enorm utvikling på 9 dager.

Denne bildekrusellen krever javaskript.