Kennel Moontorg

Det var en heftig varm ettermiddag på Mørløs i Froland. Munnen tørr og kroppen nummen av nervøsitet. Uansett hvordan det måtte gå, er det jo samme hund jeg har med hjem og vi trengte absolutt ikke bestå denne prøven for å leve et godt liv videre, men det føltes ikke sånn der og da.

Jeg hadde planen klar og det første var oppmøte i god tid. Lumen ble luftet og etter det holdt i ro.

Vi var fire stk som skulle gjennom prøven. Lumen som vanlig i jaktsammenheng, eneste welsh. Jeg trakk loddet for sist startende. Jeg valgte å være sammen med Lumen hele tiden mens prøven pågikk og så ingen av de andre hundene. Jeg holdt Lumen i ro mens skudd og plask (kast) pågikk. Et par hundre meter unna. Det sier seg selv at dette er ganske forventningsskapende for hunder med erfaring, nettopp derfor ville jeg holde henne «nede» i riktig energiområde så godt jeg kunne – for jeg viste at når vår tur kom, var det bonn gass uansett.

Vi kom til start og fikk anvist sted. Gjennomføringen av prøven er kjent, så det var rett til startstreken. Lumen kjenner godt situasjonen og jeg trenger ikke engang si sitt ordet. Hun planter rompa uoppfordret hardt i bakken og spotter utover. Jeg tar av båndet, heller ikke da flytter hun fokus. Hun er så konsentrert og fokusert på hva som venter. Jeg stryker over henne, trykker lett over skulderbladene og visker sitt. Gir mitt klar signal og skuddet går, kastet går. Lumen venter. Jeg gir apport kommando og av gårde med henne. Lumen har rå markeringer, så svømmeturen gikk spot on, hun snur umiddelbart og starter på returen. Jeg hadde tatt på briller for anledningen, her skulle ikke komme noen feilfløyting fordi jeg ikke så hva som skjedde. Da hun hadde grepet fuglen ga jeg et lite innkalling signal og Lumen var på rett kjøl mot meg, som stod disse berømte 5 metere inne på land. Lumen kom i godt driv, det var litt langgrunt og hun fikk fast grunn under potene. Da startet jeg på nytt fløytesingnal for innkalling. Jeg beveger meg litt sidelengs bort fra dommer og bakover – Lumen kommer ut av vannet, har taktskifte og kommer mot meg i galopp! Rett hjem til mor og leverer i hånd som hun aldri skulle gjort annet, langt innafor anvist området.

Et godt råd jeg fikk av en annen utøver var som følger:

På trening: Make it hard – På prøve: Make it easy.

Tusen takk til Spanielklubben avd. Agder for et strålende og godt gjennomført arrangement.

Mandag 19. juni var det Marie sin tur til å skinne. Hun stilte til start i Arendal og omegn hundeklubb. Der avholdt de appellmerkeprøven i lydighet og bronsemerket prøven i rallylydighet. (Uoff. RL). Marie deltok i begge grener med begge sine hunder.

Takk til spaniel klubben avd. Agder som arrangør og takk til instruktør Siv Svendsen for et knall bra krus.

Klokken 06 ringte klokken og før 07 var jeg og ei treningsvenninne i bilen på veg til Våle, ei bygd i Tønsberg kommune. Det var jaktkurs – rettet mot dem som har lyst til å starte på jaktprøve.

Vi fikk en fantastisk dag med individuell oppfølging og gjennomgang av alle momenter som en jaktprøve består av. Bortsett fra skudd. Vi var 6 stk. på kurset som startet kl 10.00 og varte til litt over 16.00 Perfekt antall!

Lumen var selvsagt også denne gangen ensom welsh blant fem jaktcockere og deres hyggelige eiere. Jeg ser jo tydelig forskjellen på disse to rasene, etter å ha vært en del rundt. Jeg vet godt hvorfor welshen ikke er førstevalget hos dem som ønsker å gå prøver. Welshen har en god porsjon selvstendighet og egenrådighet, som ikke alle verdsetter like høyt som meg. De arbeider også litt forskjellig i søket.

Men, det rører seg i både Sverige og Norge – så kanskje ser vi welshen på påmeldingslisten for jaktprøve snart. Det trenger vi, for det er mange år siden sist.

Veldig fornøyd med Lumen! Og veldig fornøyd med kurset!

Nå ser vi frem til siste kurset for oss denne våren. Vi skal på apportkurs med Siv Svendsen i regi av spanielklubben avd Agder. Jeg ble spurt om hva jeg skulle trene på, på kurset. Godt spørsmål, for å ha en plan er viktig.

På apportkurset skal vi trene på tyngre apporter og samtidig opprettholde fart – det er min plan.

Jeg har vært så heldig å hatt besøk av Liv og Emil. De tok turen hit for å hilse på oss. Jeg traff Liv og Emil første gang i fjor på Presteseter.

Det er ikke vanskelig å komme i snakk med hundefolk og vi fant fort tonen. Emil var da bare året så det var moro å se han igjen nå.

En mye mer utviklet hannhund nå som er tillitsfull og flott. Jeg fikk låne Emil for litt trening. Emil er en hund som er lett og engasjere, han responderte utrolig bra på ros og lek. Liv har virkelig gjort en fantastisk jobb med han. Emil har også vært på flere utstillinger og vist seg å være en særdeles flott hannhund. Han mangler nå bare et cert for å oppnå Championat tittel. 

Emil er røntget med frie hofter og albuer. Emil er øyelyst UA og gonioskopert UA.

Emil er en sterk kandidat for meg og bruke i avl.

---

I helgen var jeg og Lumen på kurs. Det ga liksom startskuddet for å komme skikkelig i gang etter mammapermisjonen hun har hatt.

På kurset lå lista høyt med tanke på fokus og hva du ønsker i konkurranse lp.

Jeg kjente på at det ikke var alt vi behøver å følge til punkt og prikke, for Lumen skal ikke bli noen stor Lp stjerne. Vi trener mest for å styrke samarbeidet på alle arenaer, fordi det er gøy og fordi trening er ferskvare og både jeg og Lumen har mye å lære og erfare.  Det var allikevel masse jeg tok til meg.

Blant annet leks øvelser som er overførbart og til stor nytte i innlæring av øvelser og ellers til det meste du vil trene hunden i. Jeg elsker jo lek og det gjør Lumen også. Leken har ikke kommet gratis og det var i starten ingen selvfølge at jeg kunne starte Lumen i lek med mye distraksjoner.

Kurset ga også en god bevisst gjøring på på hva jeg må legge vekt på i trening. Kurset fikk meg til å ommøblere litt på tankesettet mitt og jeg fikk et mye større innblikk i hva som kreves, hva som skal til og hvordan treningen foregår når man tenker stort og langt. Altså har store ambisjoner.

Lærerikt med en dedikert og flink instruktør! @sportyspike Anbefales!

Mandagen var vi i spanielklubben her i Agder og trente sammen med dem på Hamresanden. Veldig trivelig. Det er en super gjeng! Vi fikk prøve hundene våre på Rugde og Lumen apporterte denne rugden fint hjem til mor.

Hjertet svulmet nesten over av glede over den vesle hunden min.

Det neste store jeg gleder meg til er å få besøk av en vakker herremann ved navn Emil. Han gleder jeg meg til å treffe å bli litt bedre kjent med. Welsher som kan brukes i avl, vokser ikke på trær derfor er det et veldig hyggelig å få besøk av en som kan bli en kandidat.

Jaktkurset er om snaue 14 dager og Apportkurset i slutten av mnd. Så en veldig givende måned for meg, med det jeg liker aller aller best – trene hund!

Det har vært en fornøyelse og kunne ha to så flotte kull her hjemme i våres. Det har ikke blitt den tiden til oppdateringer på siden min som jeg først hadde tenkt, men det ble også denne gangen opprettet lukket Facebook gruppe for kullene. Der har valpekjøpere med familie boltret seg i bilder og filmer fra utviklingen og hverdagen her hos meg.

Valpene dro herifra med en ukes mellomrom. Den yngste gjengen dro helgen som var.

Jeg ønsker hver og en av dere uendelig mye lykke til på livets reise <3

Jeg har for første gang hatt en ekstern person til å teste kull jeg har. Testen er ikke noe valpen består eller ikke består, det er et hjelpemiddel for å plukke ut valper som kan egne seg for tjeneste. Type tollerhund eller som narkohund for politi.

Dette er i og for seg mest for meg som oppdretter og mitt bestrebende for å få flere til å rette øynene sine mot welshen som brukshund.

Fredag 14. var dagen hvor vi fikk testet H-Kullet. 4 dager før dem fylte 7 uker. Her er et lite referat fra Valpetesten

Testen gikk fint for alle sammen, det er jo et øyeblikksbilde og noen er preget av det. Om valpen er opplagt, trøtt, mett eller sulten.

Jeg prøvde å legge tilrette for at de skulle være på sitt mest aktive, men det klarte jeg ikke helt. Det var biltur og litt venting som gjorde sitt til at et par var litt trege i gang.

Hadde tollvesenet vært i mangel av hund, hadde de kunnet tatt med seg to av dem. Det betyr at det han så i dem denne dagen, var potensial som de ser etter i sine hunder. Samtidig så han kvaliteter i alle sammen og tilbakemeldingen var at det hadde vært moro og sett dem igjen om 6 måneders tid.

Ingen monster valper blant gjengen, men god egnethet for gode famile/sports hunder.

Jeg er glad for at det ikke var noen som pekte seg ut i det man kan kalle å være «en håndfull». Kullene mine er jo i all hovedsak ment som familiehunder og ikke tjenestehund emner.

Vi har fornuftige valper som ønsker sjekke ut det helt fremmede og nye miljøet. Valper som tar kontakt med testleder og som engasjerer seg i lek.

Testen ble foretatt på et ukjent sted, i ukjente lokaler – en valp av gangen med helt fremmede mennesker. Jeg fikk ikke være tilstede da ingen «trygge» eller kjente skal være i nærheten inne sammen med valpen under testen.

Så har våre to kull passert 4 og 5 uker og er straks over i uke 5 og 6.

Det er utrolig fascinerende å ha kull med 9 dager mellom. Om du visste aldri så godt at det skjer mye på en uke, får jeg det nå så til de grader dokumentert midt i fleisen. Det er faktisk helt rått hva som egentlig skjer på en drøy uke. Virkelig en erfaring verd å ha med seg videre i bagasjen for meg som oppdretter.

Det går mye på rutiner her med valpene. Dagene starter som regel i 7 tiden og da er det foring og rengjøring som gjelder. Både store og små skal ha sin frokost og i løpet av en natt blir det noe gris inne hos de minste. Begge mammaene sper også på foringstabellen om morgenen, det er full pupp.

De eldste valpene sover nå i rom med luke i døren, så hos dem er det rent og pent inne. Alle små «lurer» ligger ute, det er ganske fantastisk synes jeg.

Etter natten er det selvsagt bånn gass og det skal lekes og herjes til øya detter igjen og en ny soverunde er nødvendig for valpene.

Valpene får gode rutiner og har sin lange hvile nattestid. På dagtid sover de også mye, men det er mere variert hvor lenge. Det kan variere fra en til tre timer.

Ved neste skift er vi på ny klare for lek og moro, jeg gir dem ikke mat umiddelbart da. Da er det å få luftet dem godt og så kan vi ta en eller to med i stua om gangen, eller vi kan satse på en utflukt, eller kanskje det kommer besøk til dem.

Det er ikke så sjelden jeg bare er tilstede og observerer dem. La dem utfolde seg uten noe ekstra ståk og impulser. De trenger virkelig det også. Når denne økten er over forer jeg og da går luften ut og det er klart for ny powernap.

Slik fortsetter dagen. Valpene får mat tre og fire ganger pr dag. Litt variert, da det de får litt forkuler å søke etter i forbindelse med at jeg samler dem eller gir dem et lite for søk. Men totalt sett forer jeg 4 ganger her hjemme de siste tre ukene før 8 ukers alder.

De siste dager har vært travle på kennelen. Alle valpekjøpere har vært her og et par til ventes ilø uken. Det setter jeg umåtelig stor pris på. Fra øst til vest reiser folk for å hilse på meg og sin nye håpefulle firbente venn. De opplever kullet og får kose og dulle. Det blir mye hundeprat og det elsker jeg jo.

De to tispenevalpene er naturlig nok plassert i sine kommende familier, de er jo bare en i hvert kull. Utover det er ingen hannhunder plassert, da jeg ikke gjør dette før i slutten av uke 7. På veterinærkontrollen som valpene skal på i starten av sin 8 leveuke, har jeg plassert dem og alle vet hvilken valp som er deres.

Jeg skal si litt om hvorfor jeg gjør det slik.

Som oppdretter prøver jeg og få riktig valp til riktig hjem. Valpene har sin personlighet og noe kan du registrere tidlig, men den virkelig personligheten synes jeg er fremtredende fra uke 5/6. Etter det trenger jeg en ukes tid på å befeste at det jeg observerer er riktig og ikke bare et øyeblikksbilde. Slik havner vi ut på uke 7/8 for plassering av valpene til sine blivende hjem. Valpekjøpere som er her på besøk, de ser et øyeblikksbilde og det stemmer ikke alltid med virkeligheten.  For å vite hvem disse småtassene er, må de observeres over tid.

Som oppdretter har jeg allikevel et mål om å få frem jevne kull. Med det så mener jeg ikke i størrelse og vekt, men at det ikke er store avvik i kullet – Som at det er en reservert i den ene enden og en rabagast i den andre. Jeg vil helst at alle skal være balanserte «rabagaster». Eller tillitsfulle, nysgjerrige, freidige og frempå, om du vil.

H-Kullet skal ha sin veterinærkontroll 17.04

I-Kullet skal ha sin veterinærkontroll 25.04

Fortsatt god påske!

Moontorg’s H – Kull

Moontorg’s I – Kull

De siste dagene har det skjedd veldig mye i H-Kullet. De fikk servert sitt første måltid i går. Så nå er vi i gang med foringen. Tenner er på veg og det for en grunn.

Gjengen til Lumen har også fått større plass. De har fått fart på bena og stunden dem er våkne vil de gjerne bruke til å utforske litt. Med litt bra vær nå, så er det ikke lenge før de kan sette sin første pote utendørs.

Nye ting skal introduserer og nye steder skal sjekkes ut. Her må de venne seg til skrammel og lyder og mye forskjellig fra tidlig alder.

Fra nå bor begge kull side om side, men enda i forskjellig rom. Etter hvert som også I-Kullet vokser til vil de gå mer og mer sammen.

Jeg er prisgitt tisper som har høy toleranse for hverandre og de er nå helt ferdig med å «passe på» valpene ovenfor hverandre.

Lumen sine valper har hatt sine første besøk. Snart er hele huset åpent for besøk og det blir en travel tid fremmover. Men det er også den tiden som er morsom og ikke minst interessant synes jeg.

Lumen sitt valpekull vil bli valpetestet 14. april. Det er ikke bestemt om Tila sine valper vil bli testet, da testlederen var en opptatt mann. Og iom det skiller 9 dager på kullene kan testen ikke tas samtidig. Det er en helt enorm utvikling på 9 dager.

Denne bildekrusellen krever javaskript.