
Separasjonsangst hos hund er slitsomt og utmattende for både hund og eier. Her ser vi litt på hvorfor separasjonsangst er et problem hos noen individer.
Først vil jeg si at det er et veldig stort spenn mellom det å ikke like å bli forlatt, innfinne seg med å måtte kjede seg/sove noen timer alene og det å ha separasjonsangst.
Det er mange hunder som «oppdrar» eieren sin til å tenke og tro at hunden har seperasjonsangst. Den står og bjeffer/hyler til du simpelt hen tenker at nei, dette går ikke og går tilbake til hunden. 1-0 til hunden altså i første runde. Her er det fort gjort å gå i fella og hunden har full kontroll på deg og du utvikler noe som på sikt blir et stort problem.
Det er klart du skal trene fra første stund på å være hjemme alene. Men noen tenker på forhånd at dette fort kan bli et problem og når tankesettet er innstilt på problemer – så kan det fort bli et reelt problem. Vi kaver kanskje litt mye rundt dette og det blir ikke en naturlig flyt og en helt naturlig ting å bli forlatt.
Seperasjonsangst hos hund er ille. Da går rullgardinen ned og tapet, lister, dører, gulv, det som kan ødelegges blir ødelagt. Hunden er ekstremt stresset og lider, er desperat. Avføring kan forekomme og synet som møter en hjemme er sjokkerende. Det er vondt og slitsomt for hunden og jeg unner ingen hunder og hundeeiere å ha det sånn.

Spanielrasene er kanskje mer utsatt en andre, det sies så. Skal vi komme litt innpå hvorfor disse er mer disponert for separasjonsangst en andre raser.
Spanielen er en rase som ønsker og søker nærhet, den er intim og vil gjerne ligge inntil deg, være der du er – enten det er på badet, soverommet eller stua. Hovedinnstillingen til hunden er å være der menneskene sine er og ikke gå glipp av så mye som et toalettbesøk. Om hunden ikke får ro, lærer å sove alene og alltid er rundt deg. Da er det kanskje ikke så rart at den blir fortvilet, forvirret når døra lukkes foran den. Det er muligens en litt lenger tilvendingsvei å gå med en spaniel. Noe som må trenes i flere etapper og derfor tar litt lenger tid – en med en rase som ikke har samme behov for nærhet.

Mentaliteten har mye og si. Mentalt sterke / trygge hunder har mye større forutsetning for å falle til ro fort alene, en en hund som er engstelig.
Behovet for å være nære eier kombinert med engstelighet, da tenker jeg du fort kan få problemer. Det sier seg selv. Du er hundens trygghet og støtte. Når du da drar, forsvinner det som gjør at hunden føler seg trygg og ivaretatt.
Årsakene kan være flere til at det er utfordrende og vanskelig til å få hunden til å lære og akseptere å være hjemme alene.
- Det har mye å si hva hunden har med seg i vuggegave (arv).
- Det har mye å si hva hunden har i ryggsekken når den drar fra oppdretter (miljø).
- Det har mye å si hvordan du trener på å være hjemme alene.
- Din innstilling til det.
Det finnes veldig mye god informasjon om hvordan du på en god og effektiv måte kan trene på dette. Jeg er alltid disponibel for mine valpekjøpere for veiledning.
Leave a Reply