Så har de dratt, min vidunderlige gjeng med valper. Det er alltid litt vemodig, men samtidig også godt. Valpene er klare for mer en hva jeg kan gi dem her hos meg. Her er jeg med Luna. Luna er solgt med opsjon om kull.
Denne gangen opplevde jeg alle oppdrettere sitt mareritt. Jeg mistet en valp 6 uker gammel. Som oppdretter er man ydmyk og innforstått med livets harde realiteter. At ikke alt går på skinner har jeg opplevd før.
Her forteller jeg hva du kan oppleve ved å ta på deg ansvaret som oppdretter. Dette må du kunne «stå i», ta vonde telefoner, håndtere følelsesmessige utfordringer og du får også uforutsette utgifter.
Lørdag morgen da valpene var 6 uker våknet jeg til at Alfie var slapp og uten matlyst. Han plagdes tydelig av noe. Jeg tok kontakt med veterinær etter å ha observert han litt og ga litt Zolac som er for magen, i tilfelle det kun var litt mageknip. Vi fikk komme inn på klinikken og fikk tatt et bilde av Alfie, der så vi stenen som lå i tarmen.
Denne stenen lå så langt bak at vi først forsøkte å få den ut analt, hadde det gått så hadde han klart seg. Men steinen var ikke til å få ut og iom den ikke ville ut, var konklusjonen at den ikke ville komme ut av seg selv og Alfie ble hasteoperert. Det vi fant var en stein som satt dønn fast så det var ikke mulig å få den ut uten og operere i tarmen.
Alfie ble med hjem og jeg pleiet han, fikk i han veske og næring. Fulgte med på slimhinner og tok temperaturen. Jeg hadde løpende kontakt med veterinær på video både lørdag kveld og søndag morgen.
Vi lå i sammen denne natten, Alfie og jeg. Alfie kjempet tappert i nesten et døgn før han sovnet stille inn 
Det ble for mye for den lille kroppen.
Noe så uendelig trist. Trist for alle involverte. Jeg hadde selvsagt løpende kontakt med familien til Alfie. Jeg lovet familien til Alfie å være behjelpelig med å finne en annen god oppdretter. I etterkant kan jeg fortelle at familien til Alfie fikk en annen flott valp bare dager etter.
Dette er dessverre noe som kan skje, første gang i mitt oppdrett og jeg håper siste! Jeg vet jeg gjorde det jeg kunne for Alfie, selv om det er en mager trøst. Jeg gjorde også det jeg kunne for å finne en erstatter.
Ditt hjerte som banket så varmt for oss og øyne som lyste og strålte så ømt, har stanset og sluknet til sorg for oss alle. Hva du har gjort skal aldri bli glemt» Hvil i fred, skjønne Alfie