Oktober

En stund siden sist jeg skrev her.

Jeg har og har fortsatt tanker om hvorvidt vi skal prøve oss videre på jaktprøver. Det er nemlig et par ting jeg må ta stilling til.

Dersom jeg skal fortsette jobben med Lumen mot jaktprøve, betyr det at jeg ikke kan slippe henne løs når jeg går tur. Jeg kan bare slippe henne når jeg trener med henne. Når jeg trener med Lumen i søks setting, kan jeg ikke ha Føyka med, for det lager for mye forstyrrelser både for meg og Lumen.

Vi må også sette inn trening for å få en pålitelig ro i oppfulgt. Om jeg gjør en hederlig innsats å får en stødig Lumen i sitt på: Kommando, fløyte, objekt i luften og skudd, så er vi klar for å trene med fugl. (Vi er for så vidt godt på veg i disse momentene). Da må jeg oppsøke treningsmulighet for det. Det blir langt å reise og det blir dyrt.

Jeg har allikevel latt henne løpe løs på noen turer. Jeg klarer ikke helt la være å la henne få utfolde seg fritt og søkende. Hun elsker å løpe, søke og plutselig kommer det noen kvepp også og hvem vet, kanskje var det et ekorn, men det kan også være fugl. Det er dette som er dumt i forhold til jaktprøver. Om hun får støkke fugl, for langt unna, ruse etter, bjeffe så har vi ingen verdens ting å gjøre på noen jaktprøve. Så den avgjørelsen må tas.

Du kan ha en god jakthund, uten at du nødvendigvis har en god jaktprøvehund. Har du en god jatprøvehund, vil du alltid ha en god jakthund.

Jeg har valgt å ta en liten pause fra det hele og ha fokus litt tilbake på enkle Lp øvelser og vi har også gått noen jordespor siste dager. Lumen er god i sporet! Hun er spornøye, og i dag fikk hun også 4 pinner i sporet. Naturpinner som jeg klippet med meg i dag. Skal ikke skryte på oss at det bare var Lumen sin heder at vi fikk 4 pinner med hjem, på den første og siste var hun flink. De to andre ville hun forbi og det gjordet til at jeg la inn litt trening på markering i sporet. Det var nok derfor hun markerer fint på siste pinnen. Lumen er sporsugen og elsker å gå, sporet i seg selv er drivkraften, selvsagt også de små depoene med et par tre fòrkuler, samt slutten som i dag var en plastboks med pølse. Sporet i dag var et par timer gammelt og ca 600 m.

Om vi velger å legge alt rundt jaktprøver på hylla, har vi nok av andre ting og trene på, mulighetene er mange. Lumen er en avlstispe, hun skal ha sitt andre kull til våren som kommer om alt går etter planen. Men det er viktig for meg at Lumen har et godt og innholdsrikt liv, også utenom å være avlshund.

Føyka er en solstråle. Jeg er fortsatt like begeistret for henne. Vi øver små momenter og kontakt. Vi oppsøker litt utfordrende terreng og andre småting, men for det meste er hun med rundt og må lære seg å vente. Hun finner alltid roen og lar seg ikke berøre av andre hunder som gneldrer, bråker eller trener.

Neste uke starter treningene våre opp i hundehallen. Det gleder jeg meg til! Mye spennende som skjer i hundeklubben også. Kanskje vi får mulighet for å trene inne i ridehall også i viner. Vi får se…

Dette innlegget ble publisert i ukategorisert. Bokmerk permalenken.