Mye har skjedd i Føykas liv siste uken, flere nye bekjentskap har Føyka fått. Her er hun sammen med pointervalpen Såta🤩
Thelma kom hjem på perm fra militæret og da hentet vi henne på flyplassen Kjevik. Dit var selvsagt Føyka med. Hun var innom parkeringshus og til og med ankomsthallen, hvor det var stappfullt av folk. Føyka trampet rett inn.
Det er jo «mye» på en flyplass, mennesker med trillekofferter, bråk og ståk. Ingenting lot hun seg bry med. Man ser sin valp an og hadde jeg ikke trodd Føyka var i stand til å takle dette hadde hun heller ikke blitt introdusert til et sånt miljø.
En sliten Føyka fikk fanget til Thelma på veg hjem❤️
En helt ny art har Føyka så vidt hilst på. Hestene var store og rare, så denne tilnærmingen tar vi i små steg.
Vi har vært i badeparken i Tvedestrand. Veldig mye folk og badeglade barn. Mye lyd og barnelek. Føyka imponerer!
Føykas første møte med fugl. Tørket andevinge var stas🦆
Føykas første dummy🥰
Vi har vært på en liten hyttetur denne uken. Der var også en pointer valp, noen uker eldre en Føyka. De hadde mye moro.
Om Føyka var litt avventende til andre raser når jeg fikk henne er dette så godt som borte nå. Hun er fortrolig med det meste. Jeg har aldri hatt en så enkel valp noen gang. Jeg er så imponert over henne at jeg er nesten ordløs❤️. Hun sover i fremmed hus, i fremmed bur og natten gjennom uten et knyst. Det er bare noe! Miljø sterk er hun, sover mye, finner fort roen selv, matglad, leken, er enkel å få oppmerksomhet fra og ja…. perfekt!
Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg har skaffet meg labrador, det kan jeg gjerne svare på. Jeg kan også si hvorfor jeg skaffet meg welsh. Det som er greia er bruksområdet og hva vi skal bruke hunden(e) våre til – utover familiehunden.
Jeg har funnet tilbake til gleden med å trene hund noe jeg kan takke Lumen for og jeg har kapasitet til å ha mer en bare en hund.
Jeg har trent Lumen i snart tre år og vi har oppnådd mye av det som var målsetningen og vi skal fortsette å trene sammen Lumen og jeg. Lumen er jo prinsessen min og er under huden min❤️. Vi er blitt et team jeg og Lumen. Lumen har blitt en enpersons hund. Det er bare meg som gjelder.
Jeg har sakt flere ganger, at dersom jeg hadde lagt like mye trening i en type brukshund, så tror jeg vi hadde vært på et annet sted.
Å trene en welsh har og er ikke så rett frem som jeg kanskje trodde når jeg startet med rasen. Dette har jeg skrevet om før og jeg står fortsatt fast på det samme som jeg skrev for snart tre år siden. Du kan lese det her om du vil.
Å trene Lumen har lært meg og lærer meg, så utrolig mye og hun har gitt meg en bredere forståelse av hundetrening. Samtidig har det vært mye nytt å sette seg inn i og lære for meg, om trening mot jaktprøver. Det sier seg selv at det er en lenger veg å gå, når man ikke har erfaring.
Min første welsh ble kjøpt da jeg var blitt alene med tre barn og etter følgende kriterier: En livlig hund, som kunne være med på det meste. Som var glad i alle og som alle kunne passe og ha glede av. En hund som jentene mine kunne gå kurs med og ha med seg om de ville. En hund som ikke veide mer en 20 kg, en hund som ikke hadde særlig forsvar og vakt. En hund som i det store bilde er frisk, har en sunn kropp og god energi. Først og fremst som familiehund ble Tila kjøpt. Welshen oppfyller alle mine kriterier og en bedre familiehund tror jeg ikke finnes❤️
Det var ingen som fortalte meg at det var så mye jaktinstinkt i welshen som det faktisk er. Det tar jeg på egen kappe, for jeg kunne satt meg enda bedre inn i rasen før vi skaffet oss en.
Derfor har jeg med Lumen trent jaktrelatert, for å spille på lag med hennes egenskaper og la henne drive med det hun liker aller best. Samtidig har vi trent mye lydighet og apportering.
Vi er påmeldt vår aller første jaktprøve noen sinne denne høsten. Der skal vi gå å kose oss med lave skuldre og ta det som en privattime, med tilbakemeldinger på hva vi må dra hjem og trene mer på. Selv om Lumen tidlig ble kvalifisert for å starte på prøve, var hun allikevel ikke i nærheten av å være klar. Derfor har vi ventet så lenge. Nå er hun voksen og har mer trening i kroppen.
Føyka ble valgt fordi jeg savner brukshunden i livet mitt. Et veloverveid valg som har modnes lenge. Nå er det tid og rom for det igjen.
Jeg har vært innom og sett på mange raser, fordi jeg ønsket en litt «enklere» hund en hva bruksschæferen er. Det var noen som sa at labradoren ofte selv tar de rette valgene og det tror jeg stemmer bra.
Ut fra hva venner og bekjente har fortalt meg om jaktlabradoren så ble valget enkelt til slutt.
Jeg føler meg heldig som har fått akkurat Føyka inn i livet mitt❤️
Etter to uker med Føyka tor jeg det er helt sant at
Labradors are born half trained😅
Vi fortsetter med miljøtreningen i denne viktige tiden av Føykas liv. Når august kommer blir det mer trening for både Lumen og Føyka. Jeg skal også holde to kurs i august mnd. Et valpekurs og et hverdagslydighetskurs for klubben vår. Det blir en travel august mnd🐶🐕
