Kennel Moontorg

Oppdrett av welsh springer spaniel som familiehund, fuglehund, sporhund og sportshund. Welsh springer spaniel er en god all round hund – for den aktive hundeeier. Helse og mentalitet er vårt hovedfokus.

Juli flyr av sted!

Det var virkelig hyggelig å treffe Birk med familie igjen. Jeg inviterte dem med på klubbplassen vår og vi hadde et par kjempekoselige timer sammen. Birk og Lumen kjenner hverandre godt nå.

Det er ca en løpetid siden sist de var her på besøke hos oss. Treffet er på dagen 3 uker etter løp og det luktet fortsatt interessant synes Birk.

Niclas er blitt en dreven mann i utstillingsringen og da han tilbød meg litt trening, takket jeg gladelig ja til det. Jeg tenker det er lurt å lytte til en som kjenner eksteriør fremvisning av rasen godt.

Her fikk jeg vist og forklart små detaljer som kan være kjekt å kunne, for å få vist frem hunden sin best mulig. Det var veldig lærerikt for meg, så det takker jeg varmt for. Utrolig digg med en privat time! Nå får vi se hvordan Lumen setter pels utover høsten, blir det bra, så kanskje vi tar med oss et par utstillinger i vinter.

Jeg har investert i tørkedekken til Lumen. Det tror jeg hun kommer til å ha veldig mye glede av utover høsten. Etter treninger i vått terreng, vannarbeid, regnfulle dager og ellers etter en dusj.

Det gjør at jeg kan legge henne i bilen med litt bedre samvittighet når hun er våt.

Så var vi nok en gang på tur. Bilen full, fire hunder er med. Føyka fikk derfor øvre etasjen i bur som står oppå buret til Rocky. Så her ser dere altså Føyka style, når vi kjører. En lykke at hun er så fortrolig med dette og sover lett både to og tre timer!

Jeg skal ikke si så mye om Føyka i denne posten, annet en at jeg kunne solgt henne to ganger😇

Turen denne gang gikk til damene i Bø.

Merete & Margit er gode venner av meg. Jeg var forloveren til Merete, da de giftet seg for 19 år siden. To damer som har holdt på med hund hele livet, og det var jo selvsagt i hundemiljø vi ble kjent.

Jeg skal ikke nevne meritt listene deres. Da ville posten bli for lang. Det som er verd å nevne er at Margit har vært NRH instruktør i 35 år, de driver Kennel Bøjentan’s og er oppdretter av Petit basset griffon vendeen og Bayersk viltsporhund. De har også Jämthunden Veng. I dag er det jakt, blodspor, viltspor og ettersøk som gjelder for dem begge to.

Ved siden av å være jegere gjør de en fenomenal innsats som ettersøk ekvipasjer. De har ettersøk for skadet vilt ved skadeskyting og påkjørsler over store deler av Telemark. De er også begge autoriserte dommere. Dette har de drevet med i ca. 25 år. Når vi er på besøk vet vi aldri, plutselig er de borte og ute på oppdrag.

Når jeg da overlater innlæring av blodspor til Margit & Merete for Marie og Tila – vet jeg de er i de aller beste hender og får profesjonell instruksjon og veiledning.

Margit med Marie og Tila.

Tanken til Marie er at Tila fortsatt er så «ung» at hun trenger noe de to kan gjøre, som spiller på Tila sine egenskaper, som de gjør sammen og som kan være deres hobby. En riktig god tanke!

Dagen vi kom opp, kom vi til ferdig lagt blodspor. Sporet var ca 4 timer gammelt. Som valp og ung hund har Tila gått en del spor, men aldri med blod. Jeg var spent. Igjen, den bekreftelsen på det arbeidet du legger ned tidlig i hundens liv. Det sitter! Tila synes blod var en god forsterker i sporet! Her er det Marie som må lære.

Det er mye å forholde seg til. Linebruk, lese hunden, vinden, terrenget osv..

Etter dette sporet ble Marie med Margit og la ut et nytt blodspor, med en helt annen vanskelighets grad. Dette sporet ble liggende natten over.

Det ble også lagt ut en test til bayervalpen Marte, på 5 mnd. Et viltspor som også lå natten over.

Jeg synes det er utrolig moro at Marie har fått samme interessen som meg og er så ivrig i alt hun gjør. Det å trene de hundene hun har, være innom litt forskjellig. Det gir en enorm læring, noe som hun for alltid vil ha med seg videre i livet. Å få god instruksjon er helt avgjørende når du starter med noe nytt. Å bygge sten for sten, tilegne seg kunnskap, prøve og feile. Det må vi alle sammen.

Viltspor med bayer valpen Marte 5. mnd. Hva skal man si……🤷‍♀️

Fantastisk!

🤩😍🤩

Det natt gamle sporet til Tila & Marie, gikk veldig bra!

Jeg tror tilbakemeldingene Marie fikk, er gjemt langt inne i hjerterota og vil være med henne resten av livet. Vi vet – at ros ikke gis, dersom det ikke er fortjent!

For en ung uerfaren dame, var dette en inntrykksfull, lærerik og fantastisk opplevelse💗.

Etter sporarbeidet gikk vi en liten rusletur, som Føyka også kunne være med på😍

Vi avsluttet med et lite gruppebilde 😃

Tusen hjertelig takk for oss – for denne gangen🥰!

Marie sin instastory på veg hjem💗

Lumen trenes jevnlig.

Her er vi på bane og trener rio. Vi har nylig også vært i skogen å trent sammen med @workingspaniel_felix_kaysa

En kveld Marie kom hjem, hadde hun kjørt på en trost. Den ble lagt på kjøla over natten og gjorde dagen etter nytten som objekt i luften i rio treningen. Den ble også apportert av hele tre spaniel. Så aldri så galt så godt for noe. Vi bruker det vi har😀

Labradors are born half trained

Mye har skjedd i Føykas liv siste uken, flere nye bekjentskap har Føyka fått. Her er hun sammen med pointervalpen Såta🤩

Thelma kom hjem på perm fra militæret og da hentet vi henne på flyplassen Kjevik. Dit var selvsagt Føyka med. Hun var innom parkeringshus og til og med ankomsthallen, hvor det var stappfullt av folk. Føyka trampet rett inn.

Det er jo «mye» på en flyplass, mennesker med trillekofferter, bråk og ståk. Ingenting lot hun seg bry med. Man ser sin valp an og hadde jeg ikke trodd Føyka var i stand til å takle dette hadde hun heller ikke blitt introdusert til et sånt miljø.

En sliten Føyka fikk fanget til Thelma på veg hjem❤️

En helt ny art har Føyka så vidt hilst på. Hestene var store og rare, så denne tilnærmingen tar vi i små steg.

Vi har vært i badeparken i Tvedestrand. Veldig mye folk og badeglade barn. Mye lyd og barnelek. Føyka imponerer!

Føykas første møte med fugl. Tørket andevinge var stas🦆

Føykas første dummy🥰

Vi har vært på en liten hyttetur denne uken. Der var også en pointer valp, noen uker eldre en Føyka. De hadde mye moro.

Om Føyka var litt avventende til andre raser når jeg fikk henne er dette så godt som borte nå. Hun er fortrolig med det meste. Jeg har aldri hatt en så enkel valp noen gang. Jeg er så imponert over henne at jeg er nesten ordløs❤️. Hun sover i fremmed hus, i fremmed bur og natten gjennom uten et knyst. Det er bare noe! Miljø sterk er hun, sover mye, finner fort roen selv, matglad, leken, er enkel å få oppmerksomhet fra og ja…. perfekt!

Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg har skaffet meg labrador, det kan jeg gjerne svare på. Jeg kan også si hvorfor jeg skaffet meg welsh. Det som er greia er bruksområdet og hva vi skal bruke hunden(e) våre til – utover familiehunden.

Jeg har funnet tilbake til gleden med å trene hund noe jeg kan takke Lumen for og jeg har kapasitet til å ha mer en bare en hund.

Jeg har trent Lumen i snart tre år og vi har oppnådd mye av det som var målsetningen og vi skal fortsette å trene sammen Lumen og jeg. Lumen er jo prinsessen min og er under huden min❤️. Vi er blitt et team jeg og Lumen. Lumen har blitt en enpersons hund. Det er bare meg som gjelder.

Jeg har sakt flere ganger, at dersom jeg hadde lagt like mye trening i en type brukshund, så tror jeg vi hadde vært på et annet sted.

Å trene en welsh har og er ikke så rett frem som jeg kanskje trodde når jeg startet med rasen. Dette har jeg skrevet om før og jeg står fortsatt fast på det samme som jeg skrev for snart tre år siden. Du kan lese det her om du vil.

Å trene Lumen har lært meg og lærer meg, så utrolig mye og hun har gitt meg en bredere forståelse av hundetrening. Samtidig har det vært mye nytt å sette seg inn i og lære for meg, om trening mot jaktprøver. Det sier seg selv at det er en lenger veg å gå, når man ikke har erfaring.

Min første welsh ble kjøpt da jeg var blitt alene med tre barn og etter følgende kriterier: En livlig hund, som kunne være med på det meste. Som var glad i alle og som alle kunne passe og ha glede av. En hund som jentene mine kunne gå kurs med og ha med seg om de ville. En hund som ikke veide mer en 20 kg, en hund som ikke hadde særlig forsvar og vakt. En hund som i det store bilde er frisk, har en sunn kropp og god energi. Først og fremst som familiehund ble Tila kjøpt. Welshen oppfyller alle mine kriterier og en bedre familiehund tror jeg ikke finnes❤️

Det var ingen som fortalte meg at det var så mye jaktinstinkt i welshen som det faktisk er. Det tar jeg på egen kappe, for jeg kunne satt meg enda bedre inn i rasen før vi skaffet oss en.

Derfor har jeg med Lumen trent jaktrelatert, for å spille på lag med hennes egenskaper og la henne drive med det hun liker aller best. Samtidig har vi trent mye lydighet og apportering.

Vi er påmeldt vår aller første jaktprøve noen sinne denne høsten. Der skal vi gå å kose oss med lave skuldre og ta det som en privattime, med tilbakemeldinger på hva vi må dra hjem og trene mer på. Selv om Lumen tidlig ble kvalifisert for å starte på prøve, var hun allikevel ikke i nærheten av å være klar. Derfor har vi ventet så lenge. Nå er hun voksen og har mer trening i kroppen.

Føyka ble valgt fordi jeg savner brukshunden i livet mitt. Et veloverveid valg som har modnes lenge. Nå er det tid og rom for det igjen.

Jeg har vært innom og sett på mange raser, fordi jeg ønsket en litt «enklere» hund en hva bruksschæferen er. Det var noen som sa at labradoren ofte selv tar de rette valgene og det tror jeg stemmer bra.

Ut fra hva venner og bekjente har fortalt meg om jaktlabradoren så ble valget enkelt til slutt.

Jeg føler meg heldig som har fått akkurat Føyka inn i livet mitt❤️

Etter to uker med Føyka tor jeg det er helt sant at

Labradors are born half trained😅

Vi fortsetter med miljøtreningen i denne viktige tiden av Føykas liv. Når august kommer blir det mer trening for både Lumen og Føyka. Jeg skal også holde to kurs i august mnd. Et valpekurs og et hverdagslydighetskurs for klubben vår. Det blir en travel august mnd🐶🐕

1 uke med Føyka

Søndag formiddag 9.7 hentet jeg Føyka hjem🥰. Føyka er ei jaktlabrador tispe fra Kennel Amberslåtta i Drangedal. Fdt: 14.05.23

Føyka sov hele vegen hjem på fanget mitt, uten et knyst fra start til stopp. En gyllen liten hårball som har fått kallenavnet gullklumpen.

Jeg hadde planen klar for Føyka om hvordan vi skulle gjøre det her hjemme. Det er mye for en liten tass og flytte inn sammen med tre voksne ukjente hunder. Så Føyka fikk ikke hilse på noen av dem første timene. Hun fikk etter hvert hilse på en om gangen.

Ellers har jeg delt av huset, slik at Føyka ikke behøver forholde seg til de voksne hundene her hjemme enda. Det fungerer veldig godt og gir henne den tiden og roen hun trenger. Nå skal det sies at hun er blitt veldig husvarm og det på kort tid. Men med denne løsningen så faller hun fortere til ro uten å bli overtrøtt og forstyrret av andre. Litt mer jobb for meg, men det tror jeg lønner seg på sikt og er godt for valpen.

Føyka har en fantastisk god evne til å falle til ro og sover mye. Hun sover også hele natten gjennom💤. Hun sover i bur oppi senga. Dette er en midlertidig løsning som fungerer godt for oss begge. Etter hvert flytter selvsagt Føyka ut av soverommet.

Allerede på onsdagen var hun en time hjemme alene mens jeg gikk tur med Lumen, ingen problem. Å gå i dusjen mens hun sover – ingen problem. Hun sover ofte under stuebordet på dagtid. Eller i bil, eller i bur. Vi varierer litt for å venne til mest mulig.

Selv om Føyka er skjermet fra de andre hundene her hjemme, passer jeg på å gi Lumen gode opplevelser sammen med valpen.

Lumen synes Føyka er ganske kul nå og vil gjerne leke litt med henne. Det lover godt, de skal nok bli kompiser de to. Lumen er høyløpsk om dagen, men når løpetiden er på hell skal de få enda mer kvalitetstid sammen.

På Føykas første tur i båt så hoppet hun på vannet😱. Jeg hadde skudd båten fra land og stod med ræva til å øset, da jeg hørte et plask. Å der svømte Føyka rundt. Ja hun hadde vest og det var veldig greit med et håndtak å få løftet henne opp igjen med. Det ble en mye mer brå vanntilvenning en jeg først hadde tenkt🫣. Føyka ble ikke skremt heldigvis, bare våt. Hun har vært ute og vasset litt etter dette, så får vi se da om hun legger på svøm før badesesongen er over. Men det har ingen hast, vi tar det i Føykas tempo.

Hver dag denne uken har vi kjørt bil🚗. Det er viktig for meg at Føyka blir glad i bil og bilburet. Føyka blir heldigvis ikke bilsyk og har vært med flere ganger til klubbplassen vår. Der har hun sovet mens jeg har trent Lumen og det har gått over all forventning.

De første dagene så fulgte jeg veldig nøye med og var på bena så fort jeg tenkte hun måtte på do. I to dager var jeg det. Da veranda døren var lukket, pep hun og ville ut. Så da tenkte jeg at jeg lar henne være å ser hva som skjer. Døren her hjemme står bare oppe og hva skal man si….. Ikke et eneste uhell har hun hatt inne. Hun jumper ut på egenhånd når hun skal på do.

Hver dag prøver jeg å gi Føyka nye gode opplevelser. Alt hva hun opplever nå, vil være med henne resten av livet. En utrolig viktig tid som det ikke nytter å slurve med. Snart skal vi til byen å se på livet der.

Føyka er nok det vi kan kalle en natur apportør. Hun liker å bære på ting.

Her er et bilde fra fredagen hvor vi var på klubbplassen og traff en kongepuddel valp. Føyka var litt beskjeden i starten og brukte noen minutter før keimen var på plass og leken i full gang. En fin erfaring og opplevelse.

Føyka har absolutt krokodille fakter og biter på alt og alle. Når hun er i farta har jeg noen få ganger så vidt startet med omvendt lokking. Ved søk av forkuler har jeg så smått begynt å legge på søk signal med fløyte.

Om jeg skal si noe om Føyka etter denne første uken så er det at hun har en utmerket måte å finne ro på. Hun har et godt språk og er lett å lese. Føyka har også en super nese! Hun er frempå og møter nytt miljø på en fornuftig måte. Føyka er sosial og glad i folk. Føyka er en myk hund, og en førersentrert hund. Møter nye hunder med underdanighet og forsiktighet og jeg opplever at hun tar ting fort og er en smart valp. Veldig matglad😃. Jeg digger henne, jeg er imponert og jeg er;

KJEMPE FORNØYD!!!

Velkommen til oss Føyka❤️

Amberslåttas Sarah Barnaby

Jeg takker kennel Amberslåtta for tilliten 😍

Hund hver dag!

Jeg har et konsept som heter Hund Hver Dag og det er et godt treffende navn. Jeg blir bare mer og mer fornøyd med akkurat dette navnet, for hos oss er det virkelig nettopp det! Hund hver dag.

Her kan du lese mer om Hund Hver Dag.

Det er vel ingen hemmelighet lenger – at om få dager flytter en ny liten hundevalp inn hos oss. Det er ei jaktlabrador tispe som skal hete Føyka.

FØYKA

Amberslåttas Sarah Barnaby

Føyka er oppkalt etter en genser i serien villmarksstrikk. Så etter hvert må jeg ta strikkepinnene fatt, for jeg har ingen Føyka genser. Hun er på stamtavlen oppkalt etter en karakter i Midsomer Murders Sarah Barnaby.

Jeg henter Føyka søndag 9/7 og jeg gleder meg vilt til å bli kjent med henne. Dette er en helt ny rase for meg så det er også veldig spennende. Føyka er en frempå lita tispe som gjerne er der det skjer. Hun har også talent for å bære – har jeg blitt fortalt. Jeg har to ganger vært på besøk hos kennelen. En gang før valpene ble født og en gang da kullet var 4,5 uker.

Jeg har ikke lagt noen slagplan for hva Føyka skal bli når hun blir stor, veien blir litt til mens vi går. Men å drive med retrieverarbeid blir det helt sikkert.

Jeg er så heldig å ha en bekjent som jeg har kjent i over 30 år.

Hun var den gangen også Schæferdame og instruktør i NRH. Jeg fikk min første grå bruks schæfer av Hilde.

Siden har vi hatt sporadisk kontakt. Hilde bor i Hallingdal men er nedover her hver sommer, på familiens hytte på Tromøya.

Bildene er fra tidenes morgen.

Hilde øverst og t.v. Jeg med to av hundene fra kullet.

Hilde er den jeg kjenner med bredest kunnskap innenfor hund. Hun har trent frem flere godkjente Nrh hunder og vært instruktør i NRH en mannsalder. Hilde har også mange års erfaring med Alaska Huskys og hundekjøring, hun var første dame som vant finnmarksløpet!

For ca 8 år siden fikk Hilde sin første jaktlabbe og har nå sin 3 jaktlabrador. I dag har hun 2 stk. Eldste er jaktchampion og den yngste er 1 år gammel.

Aik og Yuma.

Siste uken har jeg vært så heldig å fått trene med Hilde og hundene. Virkelig fått et innblikk i hva retrieverarbeid handler om, hvordan hun bygger opp øvelser og tips til gode bøker om emnet.

Jeg har fått sett dem i skogen, på åpen mark, i vannarbeid og lydighet. Jeg er full av inntrykk og inspirasjon! Fy søren så moro og lærerike dager dette har vært! Jeg føler meg veldig heldig.

Hilde er en helt spesiell person, hun vet hva som skal til for å bli god og hun vet hvordan det gjøres. Hilde har en ro over seg som er imponerende, ingen unødigheter. Klar og tydelig ovenfor sine hunder og de har et samspill og en kommunikasjon som er beundringsverdig.

Jeg har også vært med som observatør på BK jaktprøve for retrievere. Jeg så ikke alt arbeidet hundene gjorde, men ble tatt godt vare på av dagens skytter, som forklarte og viste meg det jeg ikke fikk sett av prøven. Tusen takk! Det er veldig lærerikt å gå med som observatør.

Innimellom hundetreninger er det et sus av sommer over Sørlandet. Den tradisjonelle Kilsundregatta’n var i helgen som var og jeg brukte dagene til å ta med meg Lumen inn i folkemylder. Vi øver på å gå rolig over lengre distanser og å bevare roen når vi setter oss ned. Det var startskudd, målskudd og samlingsskudd så til tider smalt det godt. Helt supert å få trent på dette, uten at det skjer noen verdens ting.

Jo en ting skjedde, vi fikk hilse til statsministeren, som har hytte her i Kilsund og er et fast innslag i tresjekte regattaen.

Men det brydde ikke Lumen, folk er folk tenker hun.

Litt bilder og film fra treningsdager med Hilde

Dagen i dag har gått til vask og klipp av welshene. Marie tok dem i dusjen for en skrubb med såpe og vann. Etterpå ble de fønet. Tila har faktisk litt pels nå, men Lumen er et sørgelig syn hva pelsen angår. Etter kullet røytet hun helt ned. Det er litt faner igjen på bena men det er alt. Uansett så gror det jo og ører, hals og poter fikk en god gjennomgang i dag.