Torsdag 22. juni ble det satt opp bevegelig apportprøve i spanielkulbben avd. Agder. Jeg og Lumen meldte oss på. Vi har trent, men jeg må vel si i rykk og napp, for mot denne prøven må man nesten trene med fugl. Når du først tar opp en fugl fra frysa, blir treningen intens den tiden fuglen varer. Det har vært en balanseøvelse synes jeg og ikke trene for mye, men heller ikke for lite. Jeg vet jo godt våre sterke og svake sider, så vi har lagt bort de sterke og tatt tak i de svake.
Det var en heftig varm ettermiddag på Mørløs i Froland. Munnen tørr og kroppen nummen av nervøsitet. Uansett hvordan det måtte gå, er det jo samme hund jeg har med hjem og vi trengte absolutt ikke bestå denne prøven for å leve et godt liv videre, men det føltes ikke sånn der og da.
Jeg hadde planen klar og det første var oppmøte i god tid. Lumen ble luftet og etter det holdt i ro.
Vi var fire stk som skulle gjennom prøven. Lumen som vanlig i jaktsammenheng, eneste welsh. Jeg trakk loddet for sist startende. Jeg valgte å være sammen med Lumen hele tiden mens prøven pågikk og så ingen av de andre hundene. Jeg holdt Lumen i ro mens skudd og plask (kast) pågikk. Et par hundre meter unna. Det sier seg selv at dette er ganske forventningsskapende for hunder med erfaring, nettopp derfor ville jeg holde henne «nede» i riktig energiområde så godt jeg kunne – for jeg viste at når vår tur kom, var det bonn gass uansett.
Vi kom til start og fikk anvist sted. Gjennomføringen av prøven er kjent, så det var rett til startstreken. Lumen kjenner godt situasjonen og jeg trenger ikke engang si sitt ordet. Hun planter rompa uoppfordret hardt i bakken og spotter utover. Jeg tar av båndet, heller ikke da flytter hun fokus. Hun er så konsentrert og fokusert på hva som venter. Jeg stryker over henne, trykker lett over skulderbladene og visker sitt. Gir mitt klar signal og skuddet går, kastet går. Lumen venter. Jeg gir apport kommando og av gårde med henne. Lumen har rå markeringer, så svømmeturen gikk spot on, hun snur umiddelbart og starter på returen. Jeg hadde tatt på briller for anledningen, her skulle ikke komme noen feilfløyting fordi jeg ikke så hva som skjedde. Da hun hadde grepet fuglen ga jeg et lite innkalling signal og Lumen var på rett kjøl mot meg, som stod disse berømte 5 metere inne på land. Lumen kom i godt driv, det var litt langgrunt og hun fikk fast grunn under potene. Da startet jeg på nytt fløytesingnal for innkalling. Jeg beveger meg litt sidelengs bort fra dommer og bakover – Lumen kommer ut av vannet, har taktskifte og kommer mot meg i galopp! Rett hjem til mor og leverer i hånd som hun aldri skulle gjort annet, langt innafor anvist området.
Et godt råd jeg fikk av en annen utøver var som følger:
På trening: Make it hard – På prøve: Make it easy.
Tusen takk til Spanielklubben avd. Agder for et strålende og godt gjennomført arrangement.
To veldig godt fornøyde etter bestått apportprøve i eliteklassen for spaniels.