Oppdrett av welsh springer spaniel som familiehund, fuglehund, sporhund og sportshund. Welsh springer spaniel er en god all round hund – for den aktive hundeeier. Helse og mentalitet er vårt hovedfokus.
I helgen har jeg vært så heldig å fått passe Birk.
BIRK
Waterstreams
Hail To The King
Birk er ingen hvem som helst, han har på kort tid for sin relativt unge alder oppnådd store resultater i utstillingsringen. N DK UCH SE U(U)CH
Birk har også bestått jaktanleggsprøve og han trenes jevnt i blodspor og er godkjent ettersøkshund!
Niclas og Birk har gjort en fremragende jobb og lagt ned en stor innsats med å nå disse resultatene.
De har også gjort seg bemerket i spanielbladet med bilder og artikler fra utstillinger de har vært på.
Birk synes det var stas å komme på besøk, han er blitt en voksen flott hannhund som hadde fått en god ro over seg, trygg og fin. Han fant seg tilrette umiddelbart, ingen stress eller unoter med denne karen. Birk er som welsher flest, glad i folk og veldig barnekjær. Han er en velfungerende familiehund som er med på alle familiens aktiviteter.
Jeg har jo kjent Birk og hans familie fra Birk var ganske liten og vi treffes som regel hver sommer, da de er nedover på hytten. Moro å se den mentale utviklingen hans fra ung til voksen hannhund.
Birk er en sterk kandidat for meg og bruke i avl og jeg stiller meg ydmyk for å få denne tilliten.
Torsdag 22. juni ble det satt opp bevegelig apportprøve i spanielkulbben avd. Agder. Jeg og Lumen meldte oss på. Vi har trent, men jeg må vel si i rykk og napp, for mot denne prøven må man nesten trene med fugl. Når du først tar opp en fugl fra frysa, blir treningen intens den tiden fuglen varer. Det har vært en balanseøvelse synes jeg og ikke trene for mye, men heller ikke for lite. Jeg vet jo godt våre sterke og svake sider, så vi har lagt bort de sterke og tatt tak i de svake.
Det var en heftig varm ettermiddag på Mørløs i Froland. Munnen tørr og kroppen nummen av nervøsitet. Uansett hvordan det måtte gå, er det jo samme hund jeg har med hjem og vi trengte absolutt ikke bestå denne prøven for å leve et godt liv videre, men det føltes ikke sånn der og da.
Jeg hadde planen klar og det første var oppmøte i god tid. Lumen ble luftet og etter det holdt i ro.
Vi var fire stk som skulle gjennom prøven. Lumen som vanlig i jaktsammenheng, eneste welsh. Jeg trakk loddet for sist startende. Jeg valgte å være sammen med Lumen hele tiden mens prøven pågikk og så ingen av de andre hundene. Jeg holdt Lumen i ro mens skudd og plask (kast) pågikk. Et par hundre meter unna. Det sier seg selv at dette er ganske forventningsskapende for hunder med erfaring, nettopp derfor ville jeg holde henne «nede» i riktig energiområde så godt jeg kunne – for jeg viste at når vår tur kom, var det bonn gass uansett.
Vi kom til start og fikk anvist sted. Gjennomføringen av prøven er kjent, så det var rett til startstreken. Lumen kjenner godt situasjonen og jeg trenger ikke engang si sitt ordet. Hun planter rompa uoppfordret hardt i bakken og spotter utover. Jeg tar av båndet, heller ikke da flytter hun fokus. Hun er så konsentrert og fokusert på hva som venter. Jeg stryker over henne, trykker lett over skulderbladene og visker sitt. Gir mitt klar signal og skuddet går, kastet går. Lumen venter. Jeg gir apport kommando og av gårde med henne. Lumen har rå markeringer, så svømmeturen gikk spot on, hun snur umiddelbart og starter på returen. Jeg hadde tatt på briller for anledningen, her skulle ikke komme noen feilfløyting fordi jeg ikke så hva som skjedde. Da hun hadde grepet fuglen ga jeg et lite innkalling signal og Lumen var på rett kjøl mot meg, som stod disse berømte 5 metere inne på land. Lumen kom i godt driv, det var litt langgrunt og hun fikk fast grunn under potene. Da startet jeg på nytt fløytesingnal for innkalling. Jeg beveger meg litt sidelengs bort fra dommer og bakover – Lumen kommer ut av vannet, har taktskifte og kommer mot meg i galopp! Rett hjem til mor og leverer i hånd som hun aldri skulle gjort annet, langt innafor anvist området.
Et godt råd jeg fikk av en annen utøver var som følger:
På trening: Make it hard – På prøve: Make it easy.
Tusen takk til Spanielklubben avd. Agder for et strålende og godt gjennomført arrangement.
To veldig godt fornøyde etter bestått apportprøve i eliteklassen for spaniels.
Mandag 19. juni var det Marie sin tur til å skinne. Hun stilte til start i Arendal og omegn hundeklubb. Der avholdt de appellmerkeprøven i lydighet og bronsemerket prøven i rallylydighet. (Uoff. RL). Marie deltok i begge grener med begge sine hunder.
På appellmerket var det Rocky som briljerte. Han gikk til 10 på lineføring og resten var også veldig bra! Det holdt til en andreplass av 12 startende. Virkelig moro, for dette har Marie jobbet målrettet for over tid. Ekstra moro når hun stiller til start med sin Alaskahusky og viser frem et så godt program. Kan ikke si annet en at mammahjertet dunket litt ekstra for Marie og hundene denne dagen.
Marie Stenberg førte Rocky til bestått appellmerket i lydighet med 2. plass og førstepremiering i bronsemerket rallylydighet (Uoffisiell RL)
Insta @marie_hundetrening
Marie og Tila gikk til førstepremiering i bronsemerket i rallylydighet med opprykk. (uoffisiellere RL)
Under appellmerket prøven var Marie og Tila litt uheldige og fikk ikke bestått denne dagen.
Insta: marie_hundetrening
En ekvipasje vi har fulgt tett ønsker jeg også nevne. Et imponerende stykke arbeid og en strøken gjennomføring av Marte Bjørnstad med sin Franske bulldogg Egon, med bestått appellmerket lydighet og vinner av klassen.
